1
00:00:02,000 --> 00:00:07,000
Downloaded from
YTS.MX
2
00:00:08,000 --> 00:00:13,000
Official YIFY movies site:
YTS.MX
3
00:01:18,166 --> 00:01:23,166
BERGEN-BELSEN-LEIREN
TYSKLAND
4
00:01:38,375 --> 00:01:41,791
ANNE, HVEM VAR DU?
SKULLE GJERNE KJENT HISTORIEN DIN
5
00:01:41,875 --> 00:01:44,000
#NAZISME #HOLOCAUST
6
00:02:21,000 --> 00:02:25,708
Lørdag 15. juli 1944 skriver Anne:
7
00:02:27,166 --> 00:02:28,125
"Kjære Kitty,
8
00:02:28,916 --> 00:02:32,500
det er helt umulig for meg
å bygge et liv
9
00:02:32,583 --> 00:02:35,750
på et fundament av kaos,
lidelse og død.
10
00:02:37,250 --> 00:02:41,666
Jeg ser verden
bli forvandlet til en villmark.
11
00:02:43,625 --> 00:02:48,000
Jeg hører tordenen som nærmer seg,
og som en dag vil ødelegge oss også.
12
00:02:48,625 --> 00:02:51,166
Jeg føler millioner
av menneskers lidelser.
13
00:02:52,916 --> 00:02:55,500
Og likevel, når jeg ser opp på himmelen,
14
00:02:56,250 --> 00:02:59,166
føler jeg at alt vil bli bedre.
15
00:03:00,083 --> 00:03:06,291
At denne grusomheten også vil ta slutt,
at det igjen vil bli fred og ro.
16
00:03:07,791 --> 00:03:11,166
I mellomtiden må jeg holde
på idealene mine.
17
00:03:12,625 --> 00:03:16,625
Kanskje det kommer en dag
da jeg kan realisere dem.
18
00:03:18,125 --> 00:03:21,041
Din, Anne Marie Frank."
19
00:03:22,000 --> 00:03:25,625
DOKUMENTASJONSSENTER
BERGEN-BELSEN - TYSKLAND
20
00:03:49,666 --> 00:03:54,375
HVA DRØMTE DU OM?
HVA ØNSKET DU?
21
00:03:54,458 --> 00:04:01,291
JEG VIL FORSTÅ
#DAGBOK #KUNNSKAP
22
00:04:01,375 --> 00:04:02,916
Da dette bildet ble tatt,
23
00:04:03,625 --> 00:04:09,791
var Anne, ei jødisk jente på nesten 13,
uvitende om hva hun skulle oppleve.
24
00:04:17,125 --> 00:04:19,458
Hun visste ikke at hun skulle tilbringe
25
00:04:19,541 --> 00:04:23,708
to år av sitt liv i skjul
i dette huset i Amsterdam,
26
00:04:24,833 --> 00:04:28,250
knapt i stand til å se himmelen
eller puste inn frisk luft,
27
00:04:28,875 --> 00:04:30,166
fratatt friheten.
28
00:04:31,416 --> 00:04:34,041
Hun skal gjemme seg her
sammen med familien,
29
00:04:34,125 --> 00:04:35,791
for å unnslippe nazistene.
30
00:04:44,000 --> 00:04:48,083
Her vil hun være redd,
men hun skal leve, vokse
31
00:04:48,416 --> 00:04:52,916
og skrive dagbok
til en fantasivenn ved navn Kitty.
32
00:05:01,291 --> 00:05:02,875
ANNE FRANKS DAGBOK
33
00:05:09,375 --> 00:05:11,083
KJÆRE KITTY,
34
00:05:11,166 --> 00:05:14,333
Onsdag 5. april 1944.
35
00:05:16,000 --> 00:05:17,250
"Min kjære Kitty…
36
00:05:19,500 --> 00:05:23,833
…jeg må ha noe annet
enn en mann og barn å vie meg til.
37
00:05:24,875 --> 00:05:27,875
Jeg vil ikke ha levd forgjeves
som folk flest.
38
00:05:28,791 --> 00:05:32,666
Jeg vil være nyttig
eller gi folk noe å glede seg over,
39
00:05:32,875 --> 00:05:34,500
selv de jeg aldri har møtt.
40
00:05:35,250 --> 00:05:38,583
Jeg vil leve videre, selv etter min død."
41
00:05:45,833 --> 00:05:48,333
4. august 1944…
42
00:05:49,333 --> 00:05:51,250
…ble hun arrestert og deportert.
43
00:05:52,750 --> 00:05:53,791
Hun forsvant…
44
00:05:54,625 --> 00:05:59,041
…sammen med halvannen million
andre barn og tenåringer som henne.
45
00:07:07,541 --> 00:07:09,500
Anne kjente denne ondskapen.
46
00:07:10,041 --> 00:07:11,625
Ingen kan glemme det,
47
00:07:11,708 --> 00:07:14,666
for det fortsetter
å gnage i de overlevende.
48
00:07:18,041 --> 00:07:22,666
Selv i de barna som i motsetning til Anne
fortsatt er i live,
49
00:07:23,083 --> 00:07:25,791
og som nå er shoahs siste vitner.
50
00:07:27,291 --> 00:07:28,250
Jeg ser for meg…
51
00:07:29,083 --> 00:07:33,625
…at portene åpnes på vidt gap,
lyden fra jernportene...
52
00:07:35,541 --> 00:07:39,291
…og endeløse køer av mennesker...
53
00:07:40,541 --> 00:07:45,333
…på vei inn i dusjen, og aldri ut igjen…
som var det som skjedde med oss senere.
54
00:07:54,875 --> 00:07:58,750
Vi hørte lyden av batonger.
Vi hørte at de slo med batonger.
55
00:07:59,125 --> 00:08:05,375
De slo oss, og sa:
"Du går inn døren og ut gjennom pipa."
56
00:08:07,083 --> 00:08:09,083
Kvegvogner minner meg om
57
00:08:09,166 --> 00:08:15,208
da vi sto i dem. Vi reiste i dem.
58
00:08:16,208 --> 00:08:19,333
De minnene er alltid med meg.
59
00:08:19,750 --> 00:08:24,000
Fargene jeg ser om jeg lukker øynene,
60
00:08:24,083 --> 00:08:26,958
er den hvite snøen, det hvite fra likene.
61
00:08:27,041 --> 00:08:31,458
Flammer fra pipa, snø, kulde…
62
00:08:35,166 --> 00:08:36,500
…og ensomhet.
63
00:08:44,625 --> 00:08:50,166
En SS-offiser og noen tyske politimenn
gikk opp trappene til skjulestedet.
64
00:08:50,916 --> 00:08:53,958
De oppdaget hemmeligheten
bak den tynne barrieren
65
00:08:54,041 --> 00:08:57,708
som i to år
hadde beskyttet Annes undergrunnsliv,
66
00:08:58,250 --> 00:09:02,333
sammen med far Otto,
mor Edith, søster Margot…
67
00:09:05,083 --> 00:09:07,333
…Auguste og Hermann van Pels,
68
00:09:08,041 --> 00:09:11,625
deres 16 år gamle sønn, Peter,
og Fritz Pfeffer.
69
00:09:12,875 --> 00:09:16,333
Det er fortsatt ikke kjent
om de ble forrådt.
70
00:09:16,958 --> 00:09:19,833
De måtte skynde seg
å ta med det de kunne
71
00:09:19,916 --> 00:09:21,916
før de ble ført bort.
72
00:09:22,458 --> 00:09:25,333
Annes dagbok lå igjen på gulvet.
73
00:09:32,333 --> 00:09:34,458
ANNE DU VAR NESTEN PÅ MIN ALDER.
74
00:09:34,541 --> 00:09:38,041
KUNNE VI HA VÆRT VENNER?
#PÅDINSIDE
75
00:09:54,625 --> 00:09:57,666
Hun var fortsatt fri
da hun på 13-årsdagen
76
00:09:57,750 --> 00:10:01,000
hadde fått en dagbok i bursdagsgave…
77
00:10:02,208 --> 00:10:06,416
…en lyseblå skjorte, et puslespill,
en skål med krem, noen blomster…
78
00:10:07,750 --> 00:10:08,750
…og to pioner.
79
00:10:16,083 --> 00:10:18,708
Det var 12. juni 1942.
80
00:10:19,416 --> 00:10:23,625
Anne begynte å skrive dagboken sin
og bestemte seg for å gi den et navn.
81
00:10:29,125 --> 00:10:32,583
Lørdag 20. juni 1942.
82
00:10:34,000 --> 00:10:37,208
"For å få et sterkere bilde
av den etterlengtede vennen
83
00:10:37,291 --> 00:10:38,625
i fantasien min,
84
00:10:39,166 --> 00:10:43,125
vil jeg ikke notere fakta i denne dagboken
slik folk flest gjør,
85
00:10:43,208 --> 00:10:46,083
men jeg vil at dagboken
skal være vennen min,
86
00:10:46,708 --> 00:10:50,125
og jeg skal kalle denne vennen Kitty."
87
00:10:54,041 --> 00:10:58,625
Kitty er et speil,
en dobbeltgjenger, en kur for sjelen.
88
00:10:58,791 --> 00:11:02,833
Hun er hennes trøst,
en hun kan si alt til og få støtte fra.
89
00:11:04,583 --> 00:11:08,666
En måte å si at prisen du betaler
for det onde du opplevde,
90
00:11:08,875 --> 00:11:10,083
ikke blir for høy.
91
00:11:10,708 --> 00:11:14,000
At alt kan fortelles til en fantasivenn,
92
00:11:14,583 --> 00:11:19,083
den første leseren av de mange
Anne drømmer om å ha en dag
93
00:11:19,166 --> 00:11:22,375
når alt er over.
94
00:11:30,625 --> 00:11:34,208
I Bergen-Belsen var det ikke
tid til å ta farvel.
95
00:11:34,291 --> 00:11:38,500
Tyfus hadde et grep om leiren,
og epidemien spredte seg via lus,
96
00:11:38,583 --> 00:11:41,916
og endte opp med å gjøre
folk dumme og grusomme,
97
00:11:42,000 --> 00:11:43,541
mens de ventet på slutten.
98
00:11:46,333 --> 00:11:50,083
Først ble Anne og Margot
med foreldrene sendt
99
00:11:50,166 --> 00:11:53,416
til Westerbork transittleir i Øst-Holland.
100
00:11:53,916 --> 00:11:59,750
Da de kom dit, hadde mer enn 100 000 jøder
allerede blitt deportert.
101
00:12:00,458 --> 00:12:05,333
Frank-familiens endelige destinasjon
var Auschwitz i Polen.
102
00:12:05,458 --> 00:12:10,458
Senere endte de to søstrene opp
i Bergen-Belsen i Tyskland,
103
00:12:10,541 --> 00:12:14,458
hvor de døde av tyfus i februar 1945.
104
00:12:14,541 --> 00:12:17,583
Margot først, etterfulgt av Anne.
105
00:12:23,750 --> 00:12:26,750
SS-vaktene i Bergen-Belsen
106
00:12:26,833 --> 00:12:29,833
var bare litt eldre
enn de to Frank-søstrene.
107
00:12:29,916 --> 00:12:35,666
De var unge jenter som ble torturister,
og den verste var Irma Grese.
108
00:12:36,333 --> 00:12:41,375
Hun ble senere dømt til døden
i en rettssak mot en gruppe SS-offiserer,
109
00:12:41,458 --> 00:12:45,125
holdt av de samme britiske styrkene
som frigjorde leiren…
110
00:12:46,000 --> 00:12:49,166
…15. april 1945.
111
00:12:50,833 --> 00:12:53,416
Tyskerne som bodde nær leirene
112
00:12:53,500 --> 00:12:56,625
ble tvunget av soldatene
som frigjorde leirene
113
00:12:57,166 --> 00:13:02,583
til å gå inn og se på det de alltid
hadde latt som om de ikke visste.
114
00:13:04,791 --> 00:13:09,083
SS-vaktene i Bergen-Belsen
ble tvunget av de britiske soldatene
115
00:13:09,416 --> 00:13:15,333
til å løfte ofrenes lik med bare hendene,
og kaste dem i fellesgravene.
116
00:13:25,083 --> 00:13:30,000
Her er 23 200 mennesker begravet.
117
00:13:33,291 --> 00:13:36,583
JEG VET INGENTING OM DINE SISTE DAGER
118
00:13:36,666 --> 00:13:40,750
HADDE DU FORTSATT HÅP?
#FELLESGRAVER #UTSLETTELSE
119
00:13:43,333 --> 00:13:46,541
Ingen vet hvor de to søstrene er begravet.
120
00:13:47,208 --> 00:13:51,458
De endte opp, som andre ofre,
i fellesgraver.
121
00:13:58,708 --> 00:14:02,875
Det som er igjen,
er navnene deres på en svart stein.
122
00:14:11,791 --> 00:14:15,458
LIVET DITT ENDTE HER.
OG HER STARTER MIN REISE.
123
00:14:15,541 --> 00:14:21,791
PÅ JAKT ETTER SVAR, ETTER STEMMENE
TIL DE SOM OVERLEVDE #VITNE
124
00:14:23,750 --> 00:14:26,458
Da man gikk på toget til Auschwitz…
125
00:14:27,375 --> 00:14:30,625
…satt man i egen urin og avføring
i seks-syv dager.
126
00:14:30,708 --> 00:14:34,666
Ingen mat å spise, i mørket, i stanken.
127
00:14:35,166 --> 00:14:39,166
Så da de ankom Auschwitz,
så de ut som søppel…
128
00:14:39,250 --> 00:14:40,583
HISTORIKER
129
00:14:40,666 --> 00:14:43,750
…og vi har ikke noe problem med
å hive ut søppel.
130
00:14:45,791 --> 00:14:47,208
Ser det ut som dritt,
131
00:14:47,291 --> 00:14:50,875
har vi ingen problemer med
å spyle det ned i do.
132
00:14:55,833 --> 00:14:59,208
Hvis Anne hadde overlevd,
hadde hun vært 90 nå.
133
00:15:00,125 --> 00:15:04,333
kanskje hun hadde hatt blikket
og ansiktsuttrykket til disse kvinnene,
134
00:15:04,416 --> 00:15:07,500
som fortsatt er stolte over å ha overlevd.
135
00:15:09,541 --> 00:15:15,041
Jeg føler ikke hat.
Jeg har faktisk lært å elske folk.
136
00:15:15,541 --> 00:15:19,708
Men jeg hater nazistene.
Jeg tilgir dem aldri
137
00:15:19,791 --> 00:15:22,250
for det de gjorde mot barna
138
00:15:22,958 --> 00:15:24,833
som ble sendt i gasskamrene.
139
00:15:27,625 --> 00:15:30,708
FØDT 16. NOVEMBER 1939
DEPORTERT 3. MAI 1944
140
00:15:33,291 --> 00:15:38,291
Mine barn er min hevn mot nazistene,
141
00:15:38,375 --> 00:15:44,458
og mine barnebarn og oldebarn
er min måte å terge dem på.
142
00:15:54,708 --> 00:15:57,958
For mange besto disse minnene
av hemmeligheter,
143
00:15:58,666 --> 00:16:01,708
lange stillheter, eller halve setninger
144
00:16:01,791 --> 00:16:04,291
nødvendige for å beskytte dem
som kom etter
145
00:16:04,375 --> 00:16:07,666
fra minner som kanskje var for barbariske.
146
00:16:09,041 --> 00:16:14,666
Og likevel ble de minnene videreført
til barna, barnebarna, oldebarna,
147
00:16:14,750 --> 00:16:18,375
som om hver generasjon
måtte finne en ny stemme.
148
00:16:19,333 --> 00:16:25,000
Det var vanskelig for meg som lita jente
å forstå noe som skjedde med så mange,
149
00:16:25,541 --> 00:16:29,750
inkludert besteforeldrene mine.
Så fikk vi høre historien om Anne Frank…
150
00:16:30,166 --> 00:16:33,875
…og plutselig var det ei lita jente…
151
00:16:34,791 --> 00:16:38,083
…som jeg kunne kjenne meg igjen i.
152
00:16:38,833 --> 00:16:43,000
Og plutselig ble historien
altfor ekte, tror jeg…
153
00:16:44,250 --> 00:16:45,916
…og jeg ble altfor redd.
154
00:16:47,041 --> 00:16:51,375
Ariannas tragedie,
som overlevde fire konsentrasjonsleirer,
155
00:16:51,958 --> 00:16:55,291
har nå blitt et permanent merke
på Lorenzos underarm.
156
00:16:55,958 --> 00:16:59,750
Jeg bestemte meg for ta tatoveringen
etter å ha lest boka hennes.
157
00:17:00,125 --> 00:17:05,708
Jeg følte meg veldig nær historien,
158
00:17:05,791 --> 00:17:11,083
og også en fysisk forbindelse
til det som skjedde med bestemoren min.
159
00:17:30,083 --> 00:17:33,875
Og stemmene til hennes familiemedlemmer
som forsvant i leirene
160
00:17:33,958 --> 00:17:37,500
kan nå høres i Francescas musikk.
161
00:17:40,416 --> 00:17:44,250
Jeg er jødisk, min mor er jødisk,
min far er katolsk.
162
00:17:45,125 --> 00:17:50,750
Mer enn 40 av mine slektninger
kom aldri tilbake fra leirene.
163
00:17:51,666 --> 00:17:56,041
Jeg tror at det å vokse opp
med denne forståelsen
164
00:17:56,125 --> 00:18:00,375
har vært med på å forme meg.
165
00:18:01,291 --> 00:18:04,333
Jeg husker et avgjørende øyeblikk
på barneskolen
166
00:18:04,416 --> 00:18:07,416
da jeg begynte å lære om historie
som syvåring.
167
00:18:08,291 --> 00:18:13,333
Jeg innså at dette
gjaldt meg og familien min
168
00:18:14,791 --> 00:18:18,916
og omfanget
av hva mennesker kan gjøre.
169
00:18:24,375 --> 00:18:27,125
Hadde jeg blitt født 65 år tidligere…
170
00:18:28,125 --> 00:18:30,375
…hadde jeg nok vært et av ofrene.
171
00:18:30,458 --> 00:18:33,458
SARAH LICHTSZTEJN-MONTARD
DANZIG I POLEN, 1928
172
00:18:33,541 --> 00:18:36,500
DEPORTERT FRA PARIS I 1944
SAMMEN MED MOREN
173
00:18:36,583 --> 00:18:40,375
KONSENTRASJONSLEIRER: DRANCY,
AUSCHWITZ-BIRKENAU OG BERGEN-BELSEN
174
00:18:47,125 --> 00:18:49,041
Alt kan hjelpe deg å overleve.
175
00:18:49,708 --> 00:18:55,250
Å fremsi alle diktene du kan,
utveksle matoppskrifter,
176
00:18:55,333 --> 00:18:58,291
synge Edith Piafs sanger.
177
00:19:15,833 --> 00:19:21,916
Italienerne sang "Mamma" og gråt,
gråt mens de sang,
178
00:19:22,166 --> 00:19:23,333
men det var fint.
179
00:19:37,000 --> 00:19:39,416
Dette var motstand.
180
00:19:40,583 --> 00:19:43,666
Sarah ble arrestert i det største angrepet
181
00:19:43,750 --> 00:19:48,500
på fransk jord 16. og 17. juli 1942.
182
00:19:49,333 --> 00:19:53,083
Tusenvis av jøder ble låst inne
i Vintervelodromen i Paris.
183
00:19:53,708 --> 00:19:56,375
Likevel klarte Sarah å rømme derfra.
184
00:19:56,458 --> 00:20:00,750
Hun bodde i skjul med moren
i hovedstaden i to år.
185
00:20:01,333 --> 00:20:05,375
Senere, i likhet med Anne,
ble hun også arrestert.
186
00:20:06,000 --> 00:20:09,541
Anne var 15, og hun var ett år eldre.
187
00:20:09,625 --> 00:20:12,875
En dag sa en venn av min mor:
188
00:20:12,958 --> 00:20:16,625
"Vet du at i mitt krypinn
189
00:20:16,708 --> 00:20:21,708
er det ei nederlandsk jente
som heter Anne?"
190
00:20:22,875 --> 00:20:25,750
Jenta sto ved inngangsdøra.
191
00:20:26,458 --> 00:20:30,541
Hun overhørte hva min venn sa
og smilte til meg.
192
00:20:30,625 --> 00:20:35,041
Hun la hodet på skakke sånn
og smilte kort og sjenert.
193
00:20:36,500 --> 00:20:42,416
Hun var allerede veldig tynn,
men hun hadde et nydelig smil.
194
00:20:49,750 --> 00:20:52,833
LIKEGYLDIGHET
195
00:20:53,375 --> 00:20:54,750
MINNESMERKE
MILANO I ITALIA
196
00:20:54,833 --> 00:20:59,833
Katastrofen i Bergen-Belsen begynner
med evakueringen av leirene i øst,
197
00:20:59,916 --> 00:21:03,333
spesielt Auschwitz Birkenau-leirene.
198
00:21:03,416 --> 00:21:07,500
Fra november 1944
199
00:21:07,583 --> 00:21:11,916
ankommer tusenvis av mennesker
en situasjon der tyfus,
200
00:21:12,000 --> 00:21:17,083
slik noen så det,
hadde samme funksjon som gasskamrene.
201
00:21:17,166 --> 00:21:20,333
Fordi folk dør i en forferdelig tilstand.
202
00:21:20,416 --> 00:21:21,416
HISTORIKER
203
00:21:21,500 --> 00:21:25,708
Så det eneste nazistene må gjøre er
å grave fellesgraver,
204
00:21:25,791 --> 00:21:28,000
som de fikk fangene til å grave selv.
205
00:21:28,083 --> 00:21:34,000
De kaster likene nedi
uten å måtte kvitte seg med dem.
206
00:21:41,125 --> 00:21:47,625
I dag er rommene til skjulestedet
i Prinsengracht 263 i Amsterdam tomme,
207
00:21:48,375 --> 00:21:50,958
for å hedre nazistenes
seks millioner ofre.
208
00:21:53,458 --> 00:21:56,250
Annes far, den eneste overlevende
209
00:21:56,333 --> 00:22:00,416
av de åtte som var i skjul her,
ville ha dem tomme.
210
00:22:06,083 --> 00:22:10,833
Men vi er på Annes rom
slik det var i 1942,
211
00:22:10,916 --> 00:22:12,625
med sporene fra livet hennes.
212
00:22:13,583 --> 00:22:16,125
Lørdag 11. juli 1942.
213
00:22:17,250 --> 00:22:21,666
"Kjære Kitty,
annekset er et ideelt skjulested.
214
00:22:22,041 --> 00:22:23,833
Ja, det er fuktig og skjevt,
215
00:22:23,916 --> 00:22:27,875
men det fins nok ikke et mer behagelig
skjulested i hele Amsterdam.
216
00:22:28,291 --> 00:22:30,208
Nei, i hele Holland."
217
00:22:32,416 --> 00:22:39,416
Hun delte rom i to år
med en av gjestene i huset, Mr. Pfeffer,
218
00:22:40,041 --> 00:22:44,541
en tannlege godt oppe i 50-årene,
som hun aldri kom godt overens med.
219
00:22:45,875 --> 00:22:49,666
To senger vendt mot hverandre,
og et skrivebord.
220
00:22:51,416 --> 00:22:55,875
Du har bare veggene til drømmene dine.
221
00:23:02,750 --> 00:23:06,666
Deanne Durbin, Ginger Rogers
og Greta Garbo i Ninotchka,
222
00:23:06,750 --> 00:23:09,875
og den tyske filmstjernen
Heinz Rühmann, Ray Milland,
223
00:23:10,625 --> 00:23:12,666
og så Annes andre lidenskap,
224
00:23:12,833 --> 00:23:16,875
Sonja Henie, en verdensmester
på skøyter fra Norge.
225
00:23:17,583 --> 00:23:21,458
Fragmenter av andre menneskers liv
for å live opp sitt eget.
226
00:23:22,333 --> 00:23:25,208
Anne ser på klær og frisyrer.
227
00:23:25,875 --> 00:23:27,958
Hun har bilde av kongefamilien,
228
00:23:28,041 --> 00:23:32,125
og ansiktet til unge Elizabeth,
Englands fremtidige dronning.
229
00:23:32,208 --> 00:23:33,666
En svært liten verden,
230
00:23:34,208 --> 00:23:39,333
men det har vært hele hennes verden
siden 6. juli 1942,
231
00:23:39,875 --> 00:23:43,958
dagen da Frank-familien
ankom sitt hemmelige skjulested.
232
00:23:45,250 --> 00:23:50,333
Frank-familien, opprinnelig fra Frankfurt,
forlot Tyskland i 1933,
233
00:23:50,958 --> 00:23:53,041
året da Hitler kom til makten.
234
00:23:53,125 --> 00:23:58,291
Men det var tøft å være både lokal
og innvandrende jøde i Holland nå.
235
00:23:58,375 --> 00:24:02,833
PORTUGISISK SYNAGOGE
236
00:24:04,916 --> 00:24:10,000
Senere kom de første deportasjonene
og raselovene.
237
00:24:14,708 --> 00:24:18,708
I 1939 hadde Hitler allerede
erklært sitt forslag
238
00:24:18,791 --> 00:24:21,791
om utslettelse av alle Europas jøder.
239
00:24:25,750 --> 00:24:28,208
Og 20. januar 1942,
240
00:24:28,666 --> 00:24:31,291
under Wannsee-konferansen i Berlin,
241
00:24:31,916 --> 00:24:37,458
påbegynte høytstående nazistiske
og tyske tjenestemenn det de kalte
242
00:24:37,791 --> 00:24:41,125
"den endelige løsningen
på det jødiske spørsmålet."
243
00:24:41,750 --> 00:24:45,916
HOLOCAUST MINNESENTER
SKOPJE I NORD-MAKEDONIA
244
00:24:52,583 --> 00:24:57,541
Det som skiller shoah fra andre folkemord,
er for det første
245
00:24:57,625 --> 00:25:00,541
at gjerningsmannen er
det mest avanserte samfunnet
246
00:25:00,625 --> 00:25:02,500
i den vestlige sivilisasjonen.
247
00:25:03,416 --> 00:25:08,041
Som bruker alle sivilisasjonens verktøy
i sin ødeleggelse.
248
00:25:08,750 --> 00:25:11,083
For det andre førte Tyskland journaler.
249
00:25:12,208 --> 00:25:16,291
Så det er det mest dokumenterte
folkemordet i historien.
250
00:25:17,208 --> 00:25:20,833
For det tredje var det bare Tyskland
som fikk ideen:
251
00:25:20,916 --> 00:25:24,500
"Vi skal utslette alle jødene overalt."
252
00:25:25,833 --> 00:25:27,750
Den involverte 22 land.
253
00:25:28,541 --> 00:25:32,666
Den utviklet seg over 12 år,
og drapene pågikk i fire.
254
00:25:32,750 --> 00:25:37,250
Ikke i sinne,
men i et systematisk utslettelsesprogram.
255
00:25:37,333 --> 00:25:39,000
ARIANNA SZÖRÉNYI
FIUME I ITALIA, 1933
256
00:25:39,083 --> 00:25:41,583
DEPORTERT FRA SAN DANIELE DEL FRIULI
I 1944 MED FAMILIEN
257
00:25:41,666 --> 00:25:44,250
KONSENTRASJONSLEIRER:
RISIERA DI SAN SABBA, AUSCHWITZ,
258
00:25:44,333 --> 00:25:45,750
RAVENSBRUCK OG BERGEN-BELSEN.
259
00:25:48,416 --> 00:25:51,583
Det var sommer da Arianna ble arrestert.
260
00:25:52,458 --> 00:25:55,833
Akkurat da Anne jublet
for landingen i Normandie,
261
00:25:56,291 --> 00:25:59,625
og kuppet utført
av en gruppe tyske soldater mot Hitler.
262
00:26:01,500 --> 00:26:04,666
Anne var optimistisk,
og trodde at hun innen oktober
263
00:26:04,916 --> 00:26:07,208
ville sitte ved skolebenken igjen.
264
00:26:07,625 --> 00:26:10,291
Hun følte at friheten nærmet seg.
265
00:26:10,375 --> 00:26:14,041
I stedet sto Arianna,
som allerede hadde mistet sin,
266
00:26:14,541 --> 00:26:16,916
ansikt til ansikt med Irma,
267
00:26:17,000 --> 00:26:21,416
den samme pene kvinnen
kledd i en plettfri uniform
268
00:26:21,500 --> 00:26:23,916
og med en pistol i hånden.
269
00:26:24,000 --> 00:26:26,791
Arianna var bare 11 år gammel.
270
00:26:27,208 --> 00:26:29,458
Jeg løp et lite stykke
271
00:26:30,000 --> 00:26:33,916
og så, nesten foran blokka,
sakket jeg ned,
272
00:26:34,000 --> 00:26:40,708
fordi jeg så tre eller fire velkledde
nazister komme mot meg.
273
00:26:41,625 --> 00:26:43,875
Irma Grese sto bak meg.
274
00:26:44,541 --> 00:26:46,916
Og de var alle forelsket i henne.
275
00:26:48,625 --> 00:26:52,416
Som barn gjør, snudde jeg meg plutselig,
for jeg var nysgjerrig,
276
00:26:52,916 --> 00:26:56,625
og Irma Grese hadde en pistol
rettet mot meg.
277
00:26:56,708 --> 00:27:01,000
Det var den eneste gangen
jeg skjønte at jeg kunne dø.
278
00:27:06,416 --> 00:27:10,166
HVORDAN KUNNE FOLK BLI
SÅ GRUSOMME?
279
00:27:10,250 --> 00:27:13,791
JEG KAN IKKE FORESTILLE MEG
ALL ONDSKAPEN #MOT #UTHOLDENHET
280
00:27:24,750 --> 00:27:27,875
Hvis du ikke er alene,
er det ofte lettere å overleve.
281
00:27:28,666 --> 00:27:31,500
Hvis du har en søster nær deg
som kan hjelpe deg.
282
00:27:31,750 --> 00:27:35,500
En mor som er klar til å bytte livet sitt
mot en øse med suppe.
283
00:27:36,041 --> 00:27:40,958
En venn som lærer deg å stjele brød
fra lommen til en som er døende.
284
00:27:42,791 --> 00:27:44,666
I leiren var det ingen synd.
285
00:27:45,625 --> 00:27:48,041
I leiren måtte man bli raskt voksen,
286
00:27:48,583 --> 00:27:52,708
lære seg disiplin,
overleve ved å være egoistisk og brutal.
287
00:27:54,500 --> 00:27:57,125
Men ofte overlevde du ved en tilfeldighet.
288
00:27:58,166 --> 00:28:01,833
TATIANA OG ANDRA BUCCI
FIUME I ITALIA, 1937 OG 1939
289
00:28:01,916 --> 00:28:04,458
DEPORTERT I 1944 MED FAMILIEN
290
00:28:04,541 --> 00:28:08,333
KONSENTRASJONSLEIRER: RISIERA
DI SAN SABBA OG AUSCHWITZ-BIRKENAU
291
00:28:08,416 --> 00:28:12,791
Jeg husker da en person kom,
det kan han ha vært Mengele,
292
00:28:13,500 --> 00:28:17,166
og spurte om vi ville dra til mamma.
293
00:28:18,625 --> 00:28:23,208
Joseph Mengele,
kalt doktor Død i Auschwitz,
294
00:28:23,291 --> 00:28:26,625
var ansvarlig for barna,
295
00:28:26,708 --> 00:28:30,083
og han eksperimenterte mest på tvillinger.
296
00:28:30,166 --> 00:28:34,250
Andra og Tatiana var fire
og seks år gamle,
297
00:28:34,333 --> 00:28:37,291
og en dag ble de stilt på rekke
utenfor en brakke.
298
00:28:37,375 --> 00:28:40,791
De var søstre,
men noen hadde trodd de var tvillinger.
299
00:28:41,250 --> 00:28:43,416
Derfor var de fortsatt i live.
300
00:28:43,500 --> 00:28:47,875
Fetteren deres, Sergio,
sto også i samme rekke.
301
00:28:47,958 --> 00:28:52,083
En falsk lege fra Neuengamme
som hadde utført eksperimenter
302
00:28:52,166 --> 00:28:55,916
på tuberkulose
og lymfekjertler hos noen voksne,
303
00:28:56,000 --> 00:29:01,625
ville eksperimentere med barn også,
304
00:29:01,708 --> 00:29:04,166
og ba Mengele om disse barna.
305
00:29:09,916 --> 00:29:12,916
En av vokterne
som hadde blitt knyttet til dem,
306
00:29:13,000 --> 00:29:14,000
hadde advart dem.
307
00:29:14,458 --> 00:29:19,250
"Når de ber dere ta et skritt frem,
ikke gjør det om dere vil se moren deres!"
308
00:29:19,916 --> 00:29:23,166
Vi advarte Sergio om å ikke gå frem,
men han hørte ikke.
309
00:29:23,250 --> 00:29:29,583
Og 20 barn,
ti gutter og ti jenter gikk frem.
310
00:29:31,083 --> 00:29:35,125
Å tenke på at han gikk i den tro
at han skulle møte moren,
311
00:29:35,416 --> 00:29:40,666
og i stedet gikk til sin død
på syvårsdagen sin,
312
00:29:40,750 --> 00:29:46,708
er fortsatt en stor sorg jeg bærer.
Det er ubeskrivelig.
313
00:29:50,625 --> 00:29:51,750
Hvorfor jødene?
314
00:29:52,291 --> 00:29:55,583
Hitler prøvde å skape en overlegen rase…
315
00:29:56,666 --> 00:30:01,083
…og han trodde på en verden
hvor de mektige regjerte.
316
00:30:01,916 --> 00:30:04,916
Og hvis de ikke regjerte, var de svake.
317
00:30:08,000 --> 00:30:11,583
I månedsvis hadde Otto Frank
forberedt et skjulested
318
00:30:11,666 --> 00:30:14,666
på baksiden av pektin-
og krydderfabrikken sin.
319
00:30:14,750 --> 00:30:18,125
Otto Frank prøvde flere ganger å få visum
320
00:30:18,208 --> 00:30:21,375
til seg selv og familien
for å forlate Nederland,
321
00:30:21,958 --> 00:30:24,708
og for eksempel dra til USA,
men det gikk ikke.
322
00:30:25,250 --> 00:30:31,500
Så 5. juli 1942 fikk Margot en telefon
323
00:30:31,583 --> 00:30:34,958
om å dra til arbeidsleiren i Tyskland.
324
00:30:35,041 --> 00:30:41,833
Hvis du ikke selv møtte på politistasjonen
innen to-tre dager, hentet de deg.
325
00:30:43,875 --> 00:30:47,375
Anne og foreldrene løp uten kofferter.
326
00:30:48,625 --> 00:30:52,916
De hadde en gul stjerne på brystet,
skammens tegn.
327
00:30:53,625 --> 00:30:57,250
På én side
har vi den pinlige statistikken,
328
00:30:57,333 --> 00:31:02,583
75% av den jødiske befolkningen
i Nederland ble deportert og drept.
329
00:31:03,000 --> 00:31:06,791
Langt på vei den høyeste prosentandelen
i noe vesteuropeisk land.
330
00:31:08,875 --> 00:31:13,333
Men vi er også landet og byen
der kollektivtransporten sto stille
331
00:31:13,416 --> 00:31:16,583
og folk streiket i februar 1941,
332
00:31:16,666 --> 00:31:19,833
på grunn av det som ble gjort
mot jødene i Amsterdam.
333
00:31:22,666 --> 00:31:27,333
Ett eksempel man ikke fant
andre steder i Europa,
334
00:31:27,833 --> 00:31:34,250
som et tegn på motstand
fra utrolig modige, vanlige folk.
335
00:31:36,791 --> 00:31:40,583
Da nazistene bestemte seg
for å utslette jødene,
336
00:31:41,000 --> 00:31:45,125
designet de leirer
utelukkende bygget for utryddelse
337
00:31:45,208 --> 00:31:48,958
av alle som bodde i østeuropeiske gettoer.
338
00:31:49,875 --> 00:31:53,041
Jøder i Vest-Europa sto overfor
en annen situasjon.
339
00:31:53,541 --> 00:31:57,791
Her var det for få jøder
til å danne gettoer, som i øst.
340
00:31:57,875 --> 00:32:02,250
Derfor la nazistene en annen strategi.
341
00:32:02,333 --> 00:32:07,583
De organiserte raid
basert på samarbeid fra lokale folk.
342
00:32:07,666 --> 00:32:11,958
På dette tidspunktet
bygde de transittleirer.
343
00:32:12,041 --> 00:32:16,583
Det endelige målet var bare én leir.
344
00:32:16,791 --> 00:32:20,541
Et sted skapt for å drepe jødene
345
00:32:20,625 --> 00:32:24,750
og få et lite mindretall til å jobbe,
346
00:32:25,166 --> 00:32:29,916
som for å gi dem en forlengelse
og utsette døden.
347
00:32:30,541 --> 00:32:34,583
De eneste andre som av og til
blir blandet med dem
348
00:32:34,666 --> 00:32:36,041
er sinti og romfolk.
349
00:32:37,541 --> 00:32:40,208
@KATERINAKAT REISTE TIL WESTERBORK
I NEDERLAND
350
00:32:40,291 --> 00:32:41,666
FRA BERGEN-BELSEN I TYSKLAND
351
00:32:43,875 --> 00:32:50,083
WESTERBORK-LEIREN I NEDERLAND
352
00:32:50,500 --> 00:32:52,833
Utenfor brenner Europa.
353
00:32:53,875 --> 00:32:58,625
Men nyhetene om sult, krig og raid
når frem til folkene i huset,
354
00:32:59,166 --> 00:33:02,750
som lever et rolig og dempet liv.
355
00:33:06,083 --> 00:33:09,208
Anne forteller Kitty
hvordan hun bekjemper kjedsomhet,
356
00:33:09,291 --> 00:33:13,041
uendelige timer,
og å måtte bo sammen med de andre,
357
00:33:13,291 --> 00:33:17,458
og om sjalusi mellom henne og søsteren
og krangler med moren.
358
00:33:19,208 --> 00:33:22,125
Mandag 28. september 1942.
359
00:33:22,916 --> 00:33:23,916
"Kjære Kitty,
360
00:33:24,708 --> 00:33:29,583
de kritiserer alt,
og jeg mener alt, ved meg.
361
00:33:30,083 --> 00:33:34,041
Oppførselen min, personligheten,
manerene, hver centimeter av meg
362
00:33:34,125 --> 00:33:38,500
fra topp til tå og tilbake igjen
er gjenstand for sladder og debatt."
363
00:33:39,958 --> 00:33:43,791
Det sies at for å bli voksen
må man drepe sin far og mor.
364
00:33:44,541 --> 00:33:47,458
Anne gjør det,
slik alle jevnaldrende gjør.
365
00:33:48,666 --> 00:33:52,375
Hun gjør opprør, hun nekter,
og hun kritiserer.
366
00:33:52,583 --> 00:33:55,041
Hun er også snill, ironisk og morsom.
367
00:33:55,625 --> 00:33:58,958
Hun er en smart tenåring,
ei veldig livlig jente,
368
00:33:59,041 --> 00:34:05,291
nysgjerrig på verden, full av ambisjoner,
følelser, kjærlighet, full av fantasi.
369
00:34:05,375 --> 00:34:06,208
ETNOPSYKOLOG
370
00:34:06,291 --> 00:34:09,958
Det at hun er innesperret
371
00:34:10,041 --> 00:34:14,250
gjør at hun utvikler intelligensen
og evnen til å tenke.
372
00:34:14,833 --> 00:34:19,250
Hun gløder av lykke
over et par røde sko hun fikk av Miep,
373
00:34:19,333 --> 00:34:22,750
en av de fire ansatte
som jobber for faren hennes, Otto,
374
00:34:22,833 --> 00:34:25,583
og hjalp folkene i skjulestedet
med å overleve.
375
00:34:25,666 --> 00:34:29,416
Det er Miep som redder
og bevarer jentas dagbok
376
00:34:29,500 --> 00:34:30,791
etter arrestasjonen.
377
00:34:31,708 --> 00:34:36,416
Anne studerer, leser masse,
og humøret hennes endrer seg ofte.
378
00:34:37,625 --> 00:34:40,375
Et øyeblikk tøyser hun om blåmerkene
379
00:34:40,458 --> 00:34:43,791
på pannene til familiemedlemmene
som ikke blir vant til
380
00:34:43,875 --> 00:34:46,166
størrelsen på svingdøren deres…
381
00:34:47,333 --> 00:34:51,583
…mens i neste minutt blir hun fortvilet
over sitt folks fremtid.
382
00:34:52,625 --> 00:34:56,791
Jeg ser henne gjennom ordene hennes.
383
00:34:57,416 --> 00:35:03,458
Noen steder er hun ei ung,
morsom jente,
384
00:35:03,541 --> 00:35:10,541
og noen steder er hun ei jente
jeg aldri ville hatt som venn i klassen.
385
00:35:10,625 --> 00:35:14,041
Noen steder imponerer hun meg
med beskrivelser
386
00:35:14,541 --> 00:35:18,750
av omgivelsene sine,
men også den politiske situasjonen
387
00:35:18,833 --> 00:35:23,250
og hun har forståelse for
hva som foregår i samfunnet.
388
00:35:23,333 --> 00:35:27,583
Så dette perspektivet fra skjulestedet,
389
00:35:27,666 --> 00:35:31,500
fra annekset, inn i verden,
er jeg imponert over.
390
00:35:34,916 --> 00:35:37,916
Fredag 9. oktober 1942.
391
00:35:39,625 --> 00:35:40,833
"Kjære Kitty.
392
00:35:41,875 --> 00:35:46,875
Våre mange jødiske venner og bekjente
blir kjørt vekk i flokker.
393
00:35:48,916 --> 00:35:51,416
Gestapo behandler dem svært hardt
394
00:35:52,041 --> 00:35:55,541
og transporterer dem
i kvegvogner til Westerbork.
395
00:35:56,375 --> 00:35:59,750
De får nesten ingenting å spise,
mye mindre å drikke,
396
00:36:00,333 --> 00:36:03,125
siden vann er tilgjengelig
i én time om dagen,
397
00:36:03,541 --> 00:36:07,958
og det er bare ett toalett og én vask
til flere tusen mennesker.
398
00:36:09,333 --> 00:36:11,416
Hvis det er så ille i Holland,
399
00:36:11,500 --> 00:36:15,041
hvordan er det da
på de fjerne og usiviliserte stedene
400
00:36:15,125 --> 00:36:16,875
hvor tyskerne sender dem?
401
00:36:18,958 --> 00:36:21,833
Vi må anta at de fleste blir drept.
402
00:36:23,416 --> 00:36:26,416
Den engelske radioen sier de blir gasset.
403
00:36:27,791 --> 00:36:30,208
Kanskje den raskeste måten å dø på.
404
00:36:31,250 --> 00:36:33,083
Jeg føler meg forferdelig."
405
00:36:38,625 --> 00:36:42,083
Anne og familien skal forlate Westerbork
406
00:36:42,166 --> 00:36:47,666
på den siste konvoien til Auschwitz
3. September 1944.
407
00:36:51,166 --> 00:36:56,416
WESTERBORK MINNESMERKE
NEDERLAND
408
00:37:16,333 --> 00:37:21,333
HVER STEIN REPRESENTERER ET OFFER:
JØDER, ROMFOLK, MOTSTANDSFOLK.
409
00:37:21,416 --> 00:37:25,583
DET ER 102 000 LIV. ALLE UTSLETTET
#FORFØLGELSE #MOTSTAND
410
00:37:35,625 --> 00:37:38,750
Jeg husker at vi pleide
å leke med snøballer.
411
00:37:38,833 --> 00:37:42,083
Men vi var alltid omringet av døden.
412
00:37:42,166 --> 00:37:46,416
For i leiren, rundt brakkene,
413
00:37:46,500 --> 00:37:50,375
lå det hauger av lik.
414
00:37:50,458 --> 00:37:57,416
Å se disse likene
som de prøvde å skyve inn i en brakke,
415
00:37:57,750 --> 00:38:01,333
hadde blitt vanlig for oss.
416
00:38:03,875 --> 00:38:06,750
@KATERINAKAT REISTE TIL PRAHA
I TSJEKKIA
417
00:38:06,833 --> 00:38:08,958
FRA WESTERBORK I NEDERLAND.
418
00:38:16,750 --> 00:38:22,000
JØDE
419
00:38:22,083 --> 00:38:24,541
HELGA WEISS
PRAHA I TSJEKKOSLOVAKIA, 1928
420
00:38:24,625 --> 00:38:26,666
DEPORTERT I 1941 MED FAMILIEN
421
00:38:26,750 --> 00:38:31,041
KONSENTRASJONSLEIRER: TEREZIN,
AUSCHWITZ-BIRKENAU OG MAUTHAUSEN
422
00:38:31,125 --> 00:38:31,958
PRAHA
TSJEKKIA
423
00:38:32,041 --> 00:38:36,708
Da politiet banket på Helgas dør,
var det 4. desember 1941.
424
00:38:37,958 --> 00:38:41,541
Utenfor rant Vltava stille forbi.
425
00:38:42,291 --> 00:38:43,666
Det var mørkt alt.
426
00:38:45,958 --> 00:38:49,541
For jødene i Praha hadde portforbudet
startet noen timer før.
427
00:38:50,458 --> 00:38:55,500
Men hjemme hos henne var det stor uro.
Folk gjorde seg klare til å dra.
428
00:38:55,583 --> 00:38:58,166
Transportordre kom alltid om natten.
429
00:38:59,666 --> 00:39:01,250
Helga var 12, som Anne.
430
00:39:02,916 --> 00:39:05,166
Begge var ofre for raselovene.
431
00:39:05,666 --> 00:39:11,333
De hadde allerede blitt utvist fra skolen,
og Anne måtte forlate Montessoriskolen.
432
00:39:11,416 --> 00:39:18,166
Jeg tegnet min første tegning i Terezín
av barn som lager snømann.
433
00:39:18,833 --> 00:39:22,500
Det var selvsagt ikke på ordentlig,
434
00:39:22,583 --> 00:39:26,041
for i Terezín kunne vi ikke gjøre det.
435
00:39:26,125 --> 00:39:30,125
Det var heller et minne
fra barndommen min.
436
00:39:30,208 --> 00:39:37,000
På en eller annen måte
klarte jeg å gi det, i hemmelighet,
437
00:39:37,083 --> 00:39:40,041
til faren min, og han sa:
"Tegn det du ser."
438
00:39:40,125 --> 00:39:42,958
Så jeg begynte å tegne
hverdagen min i Terezín.
439
00:39:44,125 --> 00:39:51,125
Og denne snømannen
var min første tegning i Terezín,
440
00:39:51,208 --> 00:39:55,416
men også den siste tegningen
jeg tegnet som lita jente.
441
00:40:12,833 --> 00:40:16,208
HVOR KAN MAN FINNE STYRKEN?
HVORDAN KAN MAN TILPASSE SEG?
442
00:40:16,291 --> 00:40:19,750
HADDE JEG KLART DET?
#OPPRØR #FANTASI
443
00:40:22,833 --> 00:40:24,791
De ba oss leke rundt og rundt.
444
00:40:24,875 --> 00:40:28,625
Vi måtte synge en sang på tysk…
445
00:40:31,666 --> 00:40:34,500
"Vis føttene dine, vis skoene dine."
446
00:40:34,583 --> 00:40:36,791
Jeg hadde allerede vondt i føttene,
447
00:40:36,875 --> 00:40:39,958
og jeg hadde ikke sko.
Jeg hadde bare én uten såle.
448
00:40:40,458 --> 00:40:44,958
Og det plaget meg å synge på tysk
og danse rundt.
449
00:40:45,041 --> 00:40:47,583
Også fordi moren min stod ute…
450
00:40:48,583 --> 00:40:50,500
…kanskje ventet hun på mat.
451
00:40:50,583 --> 00:40:53,458
Kapoen pisket meg så mye,
452
00:40:54,000 --> 00:40:57,791
hun ropte til meg: "Syng og snurr rundt."
453
00:40:58,541 --> 00:41:04,458
Jeg hadde blåmerker over hele beina,
for de heksene hadde gummipisker
454
00:41:05,250 --> 00:41:06,958
med en jerntråd inni.
455
00:41:07,041 --> 00:41:09,708
Jeg hadde likt å leke…
456
00:41:11,708 --> 00:41:13,291
…men ikke i den leiren.
457
00:41:13,916 --> 00:41:15,958
Vi pleide å leke med lus.
458
00:41:18,125 --> 00:41:24,000
Jeg føler for å klø meg i hodet
når jeg tenker på det.
459
00:41:24,083 --> 00:41:28,208
Vi var kanskje fem eller seks stykker.
Hver av oss tok lusene hennes
460
00:41:28,541 --> 00:41:32,708
og la dem fem centimeter
fra falden på en kjole.
461
00:41:33,125 --> 00:41:36,458
Den som nådde frem til falden først vant.
462
00:41:36,541 --> 00:41:39,500
Det var ingenting å vinne,
men det var et spill.
463
00:41:40,416 --> 00:41:43,083
Torsdag 19. november 1942.
464
00:41:44,875 --> 00:41:45,833
"Kjære Kitty.
465
00:41:47,666 --> 00:41:50,125
Det er som slavejakten i gamle dager.
466
00:41:51,375 --> 00:41:54,875
Jeg mener ikke å bagatellisere dette,
det er altfor tragisk.
467
00:41:57,833 --> 00:41:59,541
Om kveldene når det er mørkt,
468
00:42:00,208 --> 00:42:05,083
ser jeg ofte lange rekker
med snille, uskyldige mennesker,
469
00:42:05,583 --> 00:42:10,250
ledsaget av gråtende barn,
som går og går,
470
00:42:10,916 --> 00:42:14,458
og beordres rundt av et knippe menn
som skremmer og slår dem
471
00:42:14,541 --> 00:42:15,958
til de nesten faller om.
472
00:42:17,708 --> 00:42:18,791
Ingen blir spart."
473
00:42:20,000 --> 00:42:24,000
Jeg tror det moralske perspektivet,
474
00:42:24,083 --> 00:42:27,791
og den moralske lærdommen
fra denne historien…
475
00:42:28,958 --> 00:42:30,500
…handler om de øyeblikkene
476
00:42:30,583 --> 00:42:35,291
når du ser at folk tar et valg,
velger å hjelpe.
477
00:42:35,875 --> 00:42:38,791
Velger å samarbeide, gjøre seg skyldig…
478
00:42:40,083 --> 00:42:42,125
…men de fleste tok ingen valg.
479
00:42:54,583 --> 00:42:59,125
Om natten pleide de
å høre på Radio Orange,
480
00:42:59,208 --> 00:43:03,791
BBCs radiosending fra Nederlands regjering
som var i eksil.
481
00:43:07,500 --> 00:43:11,750
De fulgte spent med på utviklingen
etter landingen i Normandie.
482
00:43:11,833 --> 00:43:16,500
Og Otto hang et kart på veggen
der hver seier er merket med en nål.
483
00:43:17,750 --> 00:43:20,958
Ved siden av henger livstegnene.
484
00:43:21,041 --> 00:43:23,250
Merkene som viser døtrenes høyde.
485
00:43:23,750 --> 00:43:29,208
Tretten centimeter på to år for Anne,
én centimeter for Margot.
486
00:43:30,541 --> 00:43:36,166
Jeg begynte å utforske hvordan jeg kunne
beskytte meg gjennom kunsten.
487
00:43:36,250 --> 00:43:39,791
Adorno sa at etter Auschwitz
kan poesi ikke eksistere lenger.
488
00:43:39,875 --> 00:43:43,333
Jeg tror faktisk at det er motsatt.
489
00:43:43,416 --> 00:43:48,333
Det man gir et menneske
gjennom å skape skjønnhet, kunst, musikk,
490
00:43:48,416 --> 00:43:54,541
er det eneste svaret på skrekken
som er menneskets historie.
491
00:44:13,583 --> 00:44:17,958
Vi som har hatt ansvar for overlevende
og deres familier de siste 30 årene,
492
00:44:18,041 --> 00:44:24,875
har sett noe som også kan sees
hos fjerde generasjon.
493
00:44:24,958 --> 00:44:26,375
Hva er det?
494
00:44:27,375 --> 00:44:29,791
De døde fra shoah.
495
00:44:29,875 --> 00:44:33,083
De døde fra shoah ber om hevn.
496
00:44:33,541 --> 00:44:36,250
Det er en byrde for deres etterkommere.
497
00:44:36,333 --> 00:44:38,833
Det er et oppdrag.
De døde fra shoah sier:
498
00:44:38,916 --> 00:44:41,916
"Hevn oss selv om vi er døde.
499
00:44:42,500 --> 00:44:45,875
Si at jeg er sønn eller datter
av den og den, jødisk,
500
00:44:46,333 --> 00:44:49,958
ødelegg det nazistene gjorde mot oss,
501
00:44:50,041 --> 00:44:51,666
si kaddish for oss."
502
00:45:20,000 --> 00:45:24,083
Den sørgendes kaddish
er en av de eldste jødiske bønnene.
503
00:45:25,041 --> 00:45:28,333
Dette er ordene
som følger alle jøder som dør.
504
00:45:29,208 --> 00:45:31,875
Men i konsentrasjonsleiren…
505
00:45:33,333 --> 00:45:39,875
…ble sorgens ord, også for de som ikke
lenger trodde på Gud, meningsløse.
506
00:45:46,875 --> 00:45:50,583
Nå er gravene deres disse veggene
med navnene deres på,
507
00:45:51,250 --> 00:45:54,583
omhyggelig malt på nytt
så de ikke skal forsvinne.
508
00:45:55,750 --> 00:45:58,000
PINKAS SYNAGOGE
PRAHA
509
00:45:58,083 --> 00:45:59,958
I alle shoah-minnesmerker
510
00:46:00,041 --> 00:46:04,541
kommer folk for å fylle et tomrom
og finne arven sin.
511
00:46:15,583 --> 00:46:20,166
Bestefaren min døde i leiren.
Faren min ble deportert.
512
00:46:20,250 --> 00:46:23,708
Jeg tror at dette traumet kan videreføres.
513
00:46:23,791 --> 00:46:26,583
Jeg ga det videre til døtrene mine.
514
00:46:26,666 --> 00:46:30,583
Selv om jeg mener
at jeg heller har gitt dem en historie...
515
00:46:30,666 --> 00:46:32,250
DIREKTØR JEWPOP.COM
516
00:46:32,333 --> 00:46:34,625
…en arv og et ansvar.
517
00:46:35,500 --> 00:46:38,375
Jeg startet et magasin på nett.
518
00:46:38,458 --> 00:46:45,208
Det heter Jewpop, og til min overraskelse
handler de mest leste historiene om shoah.
519
00:46:47,083 --> 00:46:51,500
@KATERINAKAT REISTE TIL PARIS I FRANKRIKE
FRA PRAHA I TSJEKKIA
520
00:47:11,125 --> 00:47:16,708
JEG VIL FORSTÅ HVA DE OVERLEVENDES
BARN OG BARNEBARN FØLER
521
00:47:16,791 --> 00:47:20,416
JEG SKAL TIL PARIS FOR Å MØTE DEM
#ARV #GISTAFETTPINNENVIDERE
522
00:47:40,791 --> 00:47:44,083
SHOAH-MINNESMERKE
PARIS
523
00:47:52,875 --> 00:47:55,583
Fanny er fire år gammel i 1942,
524
00:47:55,666 --> 00:48:01,083
da moren hennes finner en barnepike
til henne i Sucy-en-Brie, nær Grenoble.
525
00:48:02,000 --> 00:48:05,333
Hun ble gjemt bort der
for å unnslippe forfølgelsen.
526
00:48:07,208 --> 00:48:08,791
Nå bor hun i Israel,
527
00:48:08,875 --> 00:48:11,791
og hun kom til Paris,
til shoah-minnesmerket,
528
00:48:11,875 --> 00:48:15,916
sammen med tre av sine ti barnebarn.
529
00:48:16,000 --> 00:48:18,166
Jeg er en skjult jente.
530
00:48:19,000 --> 00:48:20,958
Jeg bærer på minnet…
531
00:48:21,750 --> 00:48:26,291
…om bestefaren min som døde av sult
i Łódź-gettoen...
532
00:48:27,291 --> 00:48:32,625
…min far som ble deportert om bord
konvoi nummer fire og som kom tilbake.
533
00:48:33,500 --> 00:48:38,625
Om min manns far som ble brutalt drept
534
00:48:38,708 --> 00:48:42,833
og druknet av kapoene i Auschwitz.
535
00:48:46,500 --> 00:48:51,083
Når jeg snakker om shoah,
kan jeg få barn til å le.
536
00:48:51,625 --> 00:48:52,875
"Madame", sier de,
537
00:48:52,958 --> 00:48:56,416
"du forteller oss om shoah,
men vi blir ikke redde."
538
00:48:56,500 --> 00:48:58,416
Jeg prøver ikke å skremme dere.
539
00:48:58,500 --> 00:49:03,791
Jeg forteller dere dette
så dere kan fortelle andre
540
00:49:04,666 --> 00:49:09,916
at dette ikke er fiksjon,
det er ingen legende, det er sannheten.
541
00:49:10,000 --> 00:49:13,583
Vi så bildene på veggene,
alle menneskene som døde,
542
00:49:13,708 --> 00:49:15,416
at de var i familie med oss,
543
00:49:15,500 --> 00:49:18,333
men vi visste ikke
hva det hadde med oss å gjøre.
544
00:49:18,416 --> 00:49:22,708
Og jeg tror det var først da jeg flyttet
til et annet land,
545
00:49:22,791 --> 00:49:25,875
og ble voksen og fikk egen familie
546
00:49:26,083 --> 00:49:30,458
at vi begynte å snakke med hverandre.
547
00:49:30,541 --> 00:49:33,875
Og da føltes historiene ekte
for første gang,
548
00:49:34,250 --> 00:49:38,125
og de var ikke så overveldende,
for det var ikke seks millioner,
549
00:49:38,583 --> 00:49:43,458
det var bestemoren min,
faren hennes og søsteren hans.
550
00:49:43,541 --> 00:49:45,000
De var ekte mennesker.
551
00:49:45,083 --> 00:49:48,708
Det var mye å ta inn over seg for et barn.
552
00:49:50,458 --> 00:49:51,666
Og nå som jeg er 30,
553
00:49:52,333 --> 00:49:59,083
kan jeg selv bestemme
hvordan jeg vil være med på
554
00:49:59,166 --> 00:50:00,416
å minnes dette.
555
00:50:00,958 --> 00:50:04,750
Og det virket som en god idé
å bli med henne
556
00:50:04,833 --> 00:50:07,083
og se og være sammen med henne.
557
00:50:10,375 --> 00:50:15,250
Hun tar ikke ting for gitt,
og det har vi lært av henne.
558
00:50:15,333 --> 00:50:18,375
Med Omer, som var soldat,
559
00:50:18,458 --> 00:50:22,458
gikk vi inn i Auschwitz
med det israelske flagget…
560
00:50:23,166 --> 00:50:28,750
…og vi forlot Auschwitz
med det israelske flagget.
561
00:50:34,750 --> 00:50:37,833
I mange år
har de overlevende vært tause.
562
00:50:38,791 --> 00:50:42,958
Traumer, skam,
frykten for ikke å bli trodd.
563
00:50:54,250 --> 00:50:56,833
Jeg tror ikke det er noe
som er mer grusomt
564
00:50:56,916 --> 00:51:00,416
enn å ville fortelle om noe
som det de overlevende opplevde,
565
00:51:00,500 --> 00:51:06,041
og så sier noen til deg:
"Ok, men du er ikke den eneste som led."
566
00:51:10,125 --> 00:51:13,125
Det er folk som er 75 år gamle
567
00:51:13,208 --> 00:51:17,625
som har bestemt seg for å delta
på møtene våre for første gang i dag.
568
00:51:18,875 --> 00:51:24,041
De sier:
"Endelig trer jeg frem fra anonymiteten
569
00:51:24,125 --> 00:51:26,750
og blir jødisk igjen."
570
00:51:27,166 --> 00:51:30,000
Barna mine er katolske,
mannen min er katolsk,
571
00:51:30,083 --> 00:51:32,666
men nå trenger vi ikke gjemme oss lenger.
572
00:51:32,750 --> 00:51:37,375
Jeg må møte andre jøder
og si at jeg er jøde.
573
00:51:38,416 --> 00:51:41,708
Mandag kveld, 8. november 1943.
574
00:51:42,875 --> 00:51:43,791
"Kjære Kitty.
575
00:51:45,208 --> 00:51:47,458
Jeg ser på oss åtte som er i annekset
576
00:51:47,916 --> 00:51:53,083
som om vi var en flekk med blå himmel
omgitt av truende svarte skyer.
577
00:51:54,750 --> 00:51:58,666
Den helt runde plassen vi står på
er fortsatt trygg…
578
00:51:59,875 --> 00:52:01,833
…men skyene nærmer seg
579
00:52:02,541 --> 00:52:05,541
og ringen mellom oss
og faren som kommer
580
00:52:05,625 --> 00:52:08,708
blir strammere og strammere.
581
00:52:11,000 --> 00:52:14,125
Vi er omringet av mørke og fare…
582
00:52:16,208 --> 00:52:21,375
…og i vår desperate søken etter en vei ut,
kolliderer vi med hverandre.
583
00:52:22,625 --> 00:52:26,791
Vi ser på kampene der nede
og freden og skjønnheten over oss.
584
00:52:27,750 --> 00:52:32,041
I mellomtiden har den mørke skyen
sperret oss inne,
585
00:52:32,166 --> 00:52:34,333
vi kan verken gå opp eller ned.
586
00:52:35,291 --> 00:52:38,500
Den ligger foran oss
som en ugjennomtrengelig vegg,
587
00:52:38,583 --> 00:52:42,000
den prøver å knuse oss,
men klarer det ikke ennå.
588
00:52:44,541 --> 00:52:51,541
Jeg kan bare rope og be:
'Ring, åpne deg og slipp oss ut!'"
589
00:53:20,416 --> 00:53:23,708
FRIHET ER SÅ VAKKERT.
Å BEVEGE SEG UTEN RESTRIKSJONER.
590
00:53:23,791 --> 00:53:27,500
NÅ, ANNE, VET JEG AT INGENTING
KAN BLI TATT FOR GITT
591
00:53:27,583 --> 00:53:30,791
#TOTALITARISME #RETTIGHETER
592
00:53:36,875 --> 00:53:40,750
Etter krigen forble holocaust
i bakgrunnen,
593
00:53:40,833 --> 00:53:44,208
som det var en
av de mange forbrytelsene til nazistene.
594
00:53:53,958 --> 00:54:00,416
Først under Adolf Eichmanns rettssak
som begynte 11. april 1961 i Jerusalem,
595
00:54:01,166 --> 00:54:03,000
ble stillheten brutt.
596
00:54:03,666 --> 00:54:08,375
Ikke bare var han som sto foran juryen
en av de som var ansvarlig
597
00:54:08,458 --> 00:54:11,000
for det som skjedde
under deportasjonene
598
00:54:11,083 --> 00:54:12,750
og utryddelsen av jødene,
599
00:54:13,416 --> 00:54:19,000
men dette var også første gang
historien om et folkemord ble fortalt.
600
00:54:21,000 --> 00:54:24,208
Det var under rettssaken ofrene sto frem.
601
00:54:29,416 --> 00:54:34,958
Stemmene til de 111 vitnene,
etter 15 års stillhet,
602
00:54:35,083 --> 00:54:36,750
dag inn og dag ut,
603
00:54:37,583 --> 00:54:40,125
omgjort til minner og anklager.
604
00:54:41,416 --> 00:54:45,916
Jeg ble født i 1961
under Eichmanns rettssak.
605
00:54:46,416 --> 00:54:49,333
Jeg ble født 20 dager over tiden.
606
00:54:49,833 --> 00:54:56,416
Og mange år etterpå fikk jeg vite at det
kom av at moren min var redd for å føde.
607
00:54:56,875 --> 00:54:59,416
Så jeg føler at jeg alltid
har visst om det.
608
00:55:00,000 --> 00:55:06,458
Jeg husker historiene hun fortalte
da jeg var veldig ung.
609
00:55:06,541 --> 00:55:08,833
Jeg husker rare svar fra mamma,
610
00:55:09,375 --> 00:55:15,666
som når jeg trengte noe, svarte hun ofte:
"Gjør som om du var alene i verden."
611
00:55:16,500 --> 00:55:20,833
Vi hadde stor frihet i oppveksten.
612
00:55:23,416 --> 00:55:28,666
For å innhente morens fortid,
måtte Laura ta avstand fra den.
613
00:55:28,958 --> 00:55:30,708
Hun flyttet til Paris
614
00:55:30,875 --> 00:55:33,750
og ga seg selv
en psykologisk utfordring.
615
00:55:33,833 --> 00:55:35,666
Hun snakket aldri om det med barna,
616
00:55:35,750 --> 00:55:38,833
men lot Arianna gjøre det
da de ble tenåringer.
617
00:55:39,291 --> 00:55:42,166
Tatoveringen har med identitet å gjøre.
618
00:55:43,041 --> 00:55:46,208
Jeg vet ikke om det betyr
619
00:55:46,291 --> 00:55:51,083
at jeg savnet familiemedlemmer
jeg aldri fikk møte.
620
00:55:51,208 --> 00:55:53,458
Først snakket jeg om det med bestemor…
621
00:55:54,375 --> 00:56:00,250
…siden hun var den eneste
hvis mening jeg brydde meg om.
622
00:56:00,333 --> 00:56:04,000
I begynnelsen sa hun "nei" med en gang.
623
00:56:04,083 --> 00:56:07,000
Et beskyttende "nei".
Jeg tror hun var redd
624
00:56:07,333 --> 00:56:12,708
at noe lignende kunne skje,
625
00:56:12,791 --> 00:56:16,458
men nå tror jeg
hun er ganske stolt av det.
626
00:56:18,125 --> 00:56:21,583
Det verste for meg
var at hun var alene på vei tilbake.
627
00:56:22,833 --> 00:56:26,833
Den fæle smerten
ved å komme tilbake uten familien.
628
00:56:27,291 --> 00:56:29,208
En ensomhet som ikke kan fylles.
629
00:56:30,583 --> 00:56:34,083
Det er en ensomhet…
Og kanskje vi, barna hennes,
630
00:56:34,166 --> 00:56:36,541
også føler oss litt ansvarlige for det.
631
00:56:36,625 --> 00:56:37,583
Sånn er det.
632
00:56:38,708 --> 00:56:39,958
Jeg blir emosjonell.
633
00:56:42,166 --> 00:56:45,041
En sønn eller datter står på første rad.
634
00:56:45,125 --> 00:56:52,083
En baby født av en overlevende,
uten ansvar for å rydde opp i historien,
635
00:56:52,166 --> 00:56:56,666
men med et oppdrag som går ut på
å fylle det som aldri kan fylles.
636
00:56:56,750 --> 00:56:58,708
Kan noe fylle tomrommet etter leirene?
637
00:57:06,333 --> 00:57:08,833
Jeg tror ikke
hun har kommet ut av leirene.
638
00:57:10,000 --> 00:57:12,708
En del av henne ble igjen der.
639
00:57:14,791 --> 00:57:17,666
Den lille, blonde jenta på bildet
er Arianna.
640
00:57:17,958 --> 00:57:22,291
Her blir hun fotografert den dagen
hun og hennes syv brødre ble døpt
641
00:57:22,375 --> 00:57:24,416
5. mai 1935.
642
00:57:25,541 --> 00:57:28,750
Faren hennes er jødisk,
mens moren er kristen-katolsk.
643
00:57:29,833 --> 00:57:33,833
For nazistene var Szörényi-familien
en såkalt blanding.
644
00:57:35,416 --> 00:57:38,625
Likevel havnet ni av dem i leirene.
645
00:57:39,750 --> 00:57:44,583
Arianna og broren hennes, Alessandro,
overlevde utryddelsen.
646
00:57:45,375 --> 00:57:47,666
Vi ble tvunget til å laste likene.
647
00:57:47,750 --> 00:57:51,666
To jenter måtte holde armene,
og to jenter måtte holde beina.
648
00:57:51,750 --> 00:57:54,500
Men fire av oss var ikke sterke nok.
649
00:57:54,583 --> 00:57:57,708
Så vi måtte slepe likene bortover.
650
00:58:01,625 --> 00:58:06,041
Frem til en dag da en av nazistene så
at vi ikke klarte det og slo oss.
651
00:58:06,125 --> 00:58:12,708
Han straffet oss, fikk oss til å stå
i timevis med en stein i hånden,
652
00:58:13,125 --> 00:58:17,125
bare for å vise at de var sterkere,
653
00:58:17,208 --> 00:58:20,833
og at vi var nødt til
å gjøre som de ville.
654
00:58:22,750 --> 00:58:25,250
Utenfor er det bare tragedie.
655
00:58:30,625 --> 00:58:33,500
Fredag 13. januar 1943.
656
00:58:35,625 --> 00:58:38,958
"Jeg kunne fortalt deg
om krigens lidelser i timesvis,
657
00:58:39,541 --> 00:58:41,791
men det hadde bare gjort meg tristere.
658
00:58:44,083 --> 00:58:48,708
Vi kan bare vente, så rolig som mulig,
på at det skal ta slutt.
659
00:58:50,166 --> 00:58:52,458
Jøder så vel som kristne venter.
660
00:58:53,750 --> 00:58:55,541
Hele verden venter…
661
00:58:56,875 --> 00:58:58,583
…og mange venter på døden."
662
00:59:08,708 --> 00:59:10,750
Da du ankom Auschwitz…
663
00:59:11,666 --> 00:59:16,375
…var det nesten umulig å forstå det.
664
00:59:17,208 --> 00:59:20,083
I Primo Levis ord:
"Her fins det ikke et hvorfor…
665
00:59:21,083 --> 00:59:25,125
…og uten et hvorfor
kan du ikke forstå det du ser."
666
00:59:27,916 --> 00:59:33,500
Nummeret mitt er 7142.
667
00:59:37,000 --> 00:59:40,958
Når jeg er i graven,
vil markene spise det av meg,
668
00:59:41,041 --> 00:59:44,458
men her og nå er dette mitt merke,
669
00:59:45,000 --> 00:59:48,250
mitt merke for livet, og jeg beholder det.
670
00:59:50,458 --> 00:59:52,625
Moren min hadde god intuisjon,
671
00:59:52,708 --> 00:59:57,375
og det skulle vise seg nyttig
for å gjenforene familien vår.
672
00:59:57,708 --> 01:00:00,916
Hun minnet oss alltid
på fornavnet og etternavnet vårt
673
01:00:01,000 --> 01:00:02,500
og at vi var fra Italia.
674
01:00:03,791 --> 01:00:07,791
Andra og Tatiana blir forlatt alene
umiddelbart etter tatoveringen.
675
01:00:08,875 --> 01:00:12,750
Men noen ganger klarer moren
å besøke dem i hemmelighet.
676
01:00:14,166 --> 01:00:17,750
Fengslingen, utmattelsen
og en daglig mangel på alt
677
01:00:17,916 --> 01:00:19,750
har allerede forvandlet henne.
678
01:00:23,000 --> 01:00:26,083
Vi våget ikke å gå nærmere henne,
679
01:00:26,708 --> 01:00:30,125
antagelig fordi vi var redde.
680
01:00:30,500 --> 01:00:36,166
Hun var ikke vår vakre mor lenger.
Hun var utrolig tynn.
681
01:00:36,250 --> 01:00:40,333
Det at vi ikke ville klemme henne
682
01:00:40,875 --> 01:00:43,125
kom jeg til å tenke på
683
01:00:43,750 --> 01:00:50,000
da jeg holdt min eldste sønn, Stefano,
684
01:00:50,541 --> 01:00:56,666
og da tenkte jeg på mamma på den tiden,
og hvor mye det må ha såret henne.
685
01:00:57,791 --> 01:01:01,875
Og det er nettopp tanken på moren
som holdt Arianna i live.
686
01:01:02,875 --> 01:01:07,041
Hun ble skilt fra moren
og sine fem søstre i Auschwitz.
687
01:01:07,541 --> 01:01:10,958
Noen ganger kom mamma til meg,
688
01:01:11,333 --> 01:01:14,541
og en ettermiddag da jeg så henne, sa jeg:
689
01:01:14,625 --> 01:01:17,791
"Jeg vil gi deg noe fint."
690
01:01:18,958 --> 01:01:22,250
Og så ga jeg henne en smørklump
og to kokte poteter.
691
01:01:22,333 --> 01:01:24,708
Og så løp jeg vekk for å gråte.
692
01:01:27,458 --> 01:01:31,250
Søsteren min sa: "Ser vi deg gråte igjen
gjennom piggtrådgjerdet,
693
01:01:31,500 --> 01:01:34,458
tar jeg aldri med mamma
for å møte deg igjen."
694
01:01:35,583 --> 01:01:39,125
Fra det øyeblikket prøvde jeg
å bli sterkere og smartere.
695
01:01:39,208 --> 01:01:44,541
Jeg lot som om jeg ikke gråt.
Men jeg la alltid noe til side for mamma.
696
01:01:53,416 --> 01:01:57,041
To hundre og tretti tusen barn
og tenåringer
697
01:01:57,125 --> 01:01:59,375
ble deportert til Auschwitz.
698
01:02:01,583 --> 01:02:03,750
Bare 700 ble funnet i live
699
01:02:04,416 --> 01:02:08,750
da sovjeterne ankom 27. januar 1945.
700
01:02:12,958 --> 01:02:16,083
Annes generasjon ble sønderknust.
701
01:02:17,916 --> 01:02:18,750
"Kjære Kitty.
702
01:02:19,708 --> 01:02:22,416
Tro meg, om du har holdt kjeft
i halvannet år,
703
01:02:22,500 --> 01:02:25,041
kan det bli for mye for deg noen ganger.
704
01:02:26,000 --> 01:02:28,458
Men følelser kan ikke ignoreres,
705
01:02:28,541 --> 01:02:31,750
uansett hvor urettferdige
eller utakknemlige de virker.
706
01:02:33,375 --> 01:02:36,666
Å, jeg lengter etter å sykle,
danse, plystre,
707
01:02:36,916 --> 01:02:41,333
se på verden, føle meg ung
og vite at jeg er fri."
708
01:02:45,500 --> 01:02:49,875
Annes og tusenvis
av andre tenåringers optimisme
709
01:02:50,208 --> 01:02:54,000
hadde fortsatt å styrke illusjonen
om mulig frihet.
710
01:02:54,875 --> 01:02:58,708
Jenter som henne, som Sarah,
i Drancy-leiren i Frankrike,
711
01:02:59,416 --> 01:03:02,458
ville tro på fremtiden for enhver pris.
712
01:03:12,916 --> 01:03:15,833
"Si til Jean at vi drar,
men at vi kommer tilbake,
713
01:03:15,916 --> 01:03:18,708
si til Louis at vi ikke
vet hvor de tar oss med,
714
01:03:18,791 --> 01:03:20,625
men vi skal sees igjen."
715
01:03:21,166 --> 01:03:26,958
Håpets ord fløy fra de store
Drancy-blokkene, transittleiren,
716
01:03:27,458 --> 01:03:31,791
som minst 700 000 franske jøder var innom.
717
01:03:34,416 --> 01:03:38,541
En billett, et rop om hjelp
som de som var inne
718
01:03:38,625 --> 01:03:41,083
prøvde å gi til Frankrike og slektninger.
719
01:03:42,458 --> 01:03:46,208
Et brev, som det som fortsatt er
i Sarahs hender,
720
01:03:46,750 --> 01:03:51,125
skrevet av moren, Marie,
en dag før deres avreise
721
01:03:51,208 --> 01:03:54,916
på den forseglede konvoien
som skal ta dem til Auschwitz.
722
01:03:58,250 --> 01:04:04,166
SHOAH-MINNESMERKE
DRANCY I FRANKRIKE
723
01:04:21,541 --> 01:04:25,750
DETTE VAR EN FANGELEIR FOR JØDER
SOM SÅ BLE SENDT TIL UTRYDDELSESLEIRER.
724
01:04:25,833 --> 01:04:28,750
SLETTER TIDEN MINNENE?
#SEPARASJON #UKJENT
725
01:04:35,000 --> 01:04:37,791
Alle menneskene
som var innesperret i Drancy
726
01:04:37,875 --> 01:04:42,041
visste at de skulle bli sendt østover
i en konvoi...
727
01:04:42,125 --> 01:04:42,958
FOTOGRAF
728
01:04:43,041 --> 01:04:47,541
…de visste ikke hvor, og de begynte å si:
"Vi skal til Pitchipoi."
729
01:04:47,625 --> 01:04:50,208
Pitchipoi er et mytisk sted, udefinerbart.
730
01:04:52,791 --> 01:04:56,458
Det var 2000 kilometer
mellom Drancy og Auschwitz.
731
01:04:57,166 --> 01:05:00,125
Dette var dødens korridor
for de franske jødene.
732
01:05:01,291 --> 01:05:05,875
Jeg og fotograf Jean Francois Lami
ville ta den samme dødsreisen.
733
01:05:06,916 --> 01:05:10,083
Når du nærmer deg Øst-Tyskland
eller Polen,
734
01:05:10,416 --> 01:05:13,291
er det som å reise tilbake i historien.
735
01:05:13,791 --> 01:05:16,208
Det finnes fortsatt spor fra fortiden,
736
01:05:16,291 --> 01:05:19,333
noen steder er det graffiti,
nazi-symboler.
737
01:05:19,416 --> 01:05:25,541
Det er opprørende å se
de hatefulle nazi-symbolene i dag.
738
01:05:25,625 --> 01:05:30,333
Det er ikke mulig at slik grusomhet
kan eksistere i dag.
739
01:05:43,416 --> 01:05:50,000
Vi ser nynazistene,
vi ser angrep, antisemittisme, rasisme,
740
01:05:50,250 --> 01:05:51,791
og alt dette forteller meg
741
01:05:51,875 --> 01:05:55,708
at ingenting ble lært
av det som skjedde.
742
01:05:55,791 --> 01:06:00,291
Slik situasjonen er i Frankrike,
er jeg redd.
743
01:06:00,958 --> 01:06:04,875
Med visse bevegelser og samlinger..
744
01:06:04,958 --> 01:06:10,583
ser vi en rask økning i rasisme.
745
01:06:10,666 --> 01:06:16,000
Jeg sier til unge folk:
"Vi er de siste vitnene
746
01:06:16,375 --> 01:06:19,958
og dere er mine vitner,
dere må lukke døra
747
01:06:20,041 --> 01:06:23,666
for fornektere og nynazister,
748
01:06:24,041 --> 01:06:27,166
for det er mange av dem overalt."
749
01:06:27,625 --> 01:06:31,333
Vi har en økning i antisemittisme
i et klima…
750
01:06:32,375 --> 01:06:34,791
…som tillater at man uttrykker hat.
751
01:06:35,416 --> 01:06:37,541
Og nå har du en kombinasjon av det.
752
01:06:38,083 --> 01:06:40,375
Internett tilbyr en megafon…
753
01:06:41,625 --> 01:06:45,375
…og sosiale medier tilbyr
et fellesskap av medhatere,
754
01:06:46,166 --> 01:06:48,791
og det er en farlig del
av nåtidens fenomen.
755
01:06:54,875 --> 01:06:57,541
Av Anne fins det i dag mange bilder,
756
01:06:57,625 --> 01:06:59,250
og bare én video.
757
01:06:59,333 --> 01:07:02,583
Anne lener seg ut av vinduet
i sitt hjem i Amsterdam,
758
01:07:02,666 --> 01:07:05,041
hvor familien bodde før de gikk i skjul.
759
01:07:05,666 --> 01:07:09,666
Under henne er to nygifte.
Naboen skal gifte seg.
760
01:07:10,583 --> 01:07:13,791
Noen roper på henne innefra,
og hun snur seg og smiler.
761
01:07:14,625 --> 01:07:17,083
Og så ser hun ut igjen.
762
01:07:20,041 --> 01:07:22,458
Anne Frank har, mot egen vilje…
763
01:07:23,750 --> 01:07:28,625
…blitt shoahs ikon.
764
01:07:29,625 --> 01:07:32,833
Det er sant
at Anne Frank blir brukt av folk
765
01:07:32,916 --> 01:07:37,541
som er antisemittiske eller rasistiske.
Vi så det på italienske stadioner.
766
01:07:37,625 --> 01:07:40,875
Jeg tror hennes ikoniske status står bak.
767
01:07:40,958 --> 01:07:47,333
Hvis du må skade noen, være ond,
må du finne sterke ord og sterke bilder.
768
01:07:47,416 --> 01:07:52,000
Og hva er sterkere enn
å bruke Anne Franks ansikt for å si
769
01:07:52,083 --> 01:07:58,375
at det som skjedde aldri fant sted
og at dette bare er et ansikt.
770
01:08:05,708 --> 01:08:08,791
Et ansikt fotografert mange ganger.
771
01:08:09,625 --> 01:08:13,458
Bilder av koselige familiestunder,
av farens godhet.
772
01:08:14,208 --> 01:08:19,291
De stopper brått når Anne er nesten 13,
da familien går under jorden.
773
01:08:19,666 --> 01:08:23,250
Fra det øyeblikket
forsvinner Annes ansikt.
774
01:08:24,458 --> 01:08:27,458
Ordene i dagboken hennes
er fortsatt en mektig arv.
775
01:08:28,750 --> 01:08:31,291
Onsdag 23. februar 1944.
776
01:08:31,958 --> 01:08:33,333
"Min kjære Kitty…
777
01:08:34,291 --> 01:08:37,333
…men jeg så også ut av det åpne vinduet,
778
01:08:37,416 --> 01:08:40,791
lot øynene vandre
over en stor del av Amsterdam,
779
01:08:40,958 --> 01:08:43,833
over hustakene og mot horisonten,
780
01:08:44,000 --> 01:08:47,291
en blå stripe så blek
at den nesten var usynlig.
781
01:08:48,166 --> 01:08:50,750
Så lenge dette finnes, tenkte jeg,
782
01:08:51,125 --> 01:08:54,041
dette solskinnet
og denne skyfrie himmelen,
783
01:08:54,416 --> 01:08:57,833
og så lenge jeg kan nyte det,
hvordan kan jeg være trist?"
784
01:09:06,916 --> 01:09:10,875
Peter van Pels var 16 år
da han ankom skjulestedet
785
01:09:10,958 --> 01:09:12,333
med sin mor og far.
786
01:09:13,500 --> 01:09:15,166
I begynnelsen syns Anne
787
01:09:15,958 --> 01:09:19,708
at Peter bare var en
"ganske sjenert og kjedelig bønnestengel."
788
01:09:20,916 --> 01:09:23,666
Nå har nesten to år gått.
789
01:09:23,916 --> 01:09:28,041
Hun hadde sin første mens
og oppdaget sin seksualitet.
790
01:09:30,625 --> 01:09:31,750
I dagboken nå:
791
01:09:32,291 --> 01:09:35,375
"Peter er en snill og skjønn gutt."
792
01:09:36,833 --> 01:09:40,000
Han er en hun kan klemme
og snakke med i timevis
793
01:09:40,083 --> 01:09:43,500
i hemmelighet på loftet,
under et stykke himmel.
794
01:09:45,666 --> 01:09:49,791
JEG TENKER PÅ ANNE OG PETER,
PÅ DERES FØRSTE OG ENESTE KJÆRLIGHET
795
01:09:49,875 --> 01:09:52,833
#HEMMELIGKJÆRLIGHET #INNESPERRET
796
01:09:57,958 --> 01:10:01,166
Søndag 16. april 1944.
797
01:10:02,083 --> 01:10:03,750
"Min kjære Kitty…
798
01:10:04,833 --> 01:10:11,083
…husk gårsdagens dato,
siden det var en spesiell dag for meg.
799
01:10:11,875 --> 01:10:16,791
Er det ikke en viktig dag for alle jenter
når de får sitt første kyss?
800
01:10:17,416 --> 01:10:20,500
Vel, da er det ikke
mindre viktig for meg."
801
01:10:22,458 --> 01:10:27,208
Det er Peter som tar initiativet,
selv om han har en klossete tilnærming,
802
01:10:27,291 --> 01:10:30,958
som ender i et kyss delvis på kinnet
og delvis på øret hennes.
803
01:10:32,166 --> 01:10:33,625
Og så skriver Anne:
804
01:10:34,916 --> 01:10:37,916
"Å, det var så fantastisk.
805
01:10:38,000 --> 01:10:43,500
Jeg kunne knapt snakke,
jeg nøt det så intenst.
806
01:10:44,625 --> 01:10:49,041
Han kjærtegnet kinnet og armen min,
litt klossete,
807
01:10:49,125 --> 01:10:51,333
og han lekte med håret mitt.
808
01:10:51,416 --> 01:10:53,958
Hodet mitt var nær hans nesten hele tiden.
809
01:10:54,666 --> 01:10:58,166
Jeg kan ikke forklare følelsen det ga meg.
810
01:10:58,250 --> 01:11:03,958
Jeg var for glad til å finne ord,
og jeg tror han også var det."
811
01:11:05,666 --> 01:11:08,791
Tolv dager senere
kysser de på ordentlig,
812
01:11:09,250 --> 01:11:11,166
og Anne tar føringen.
813
01:11:12,250 --> 01:11:15,833
Fredag 28. april 1944.
814
01:11:17,958 --> 01:11:22,750
"Kjære Kitty, han kom bort til meg,
og jeg kastet armene rundt halsen hans
815
01:11:22,833 --> 01:11:24,666
og kysset ham på venstre kinn.
816
01:11:25,250 --> 01:11:30,416
Jeg skulle kysse ham på det andre kinnet
da munnen min møtte hans,
817
01:11:30,500 --> 01:11:32,500
og vi presset leppene våre sammen.
818
01:11:33,375 --> 01:11:39,291
Fortumlet omfavnet vi hverandre
igjen og igjen i det uendelige."
819
01:12:02,166 --> 01:12:07,583
Anne og jeg ble født samme år, i 1929.
820
01:12:08,000 --> 01:12:09,625
Vi var 14 år gamle…
821
01:12:11,000 --> 01:12:13,625
…og vi opplevde vår første kjærlighet.
822
01:12:13,916 --> 01:12:19,208
Anne Frank snakker om det i dagboken sin.
823
01:12:19,291 --> 01:12:23,208
Og jeg nevner det i dagboken min.
824
01:12:23,500 --> 01:12:28,250
Jeg møtte min første kjærlighet i Terezín.
825
01:12:28,333 --> 01:12:33,500
Jeg hadde gjemt to av Ottos skjorter.
Vet ikke hvorfor jeg hadde dem i årevis.
826
01:12:34,000 --> 01:12:36,791
Jeg beholdt dem som et minne.
827
01:12:37,166 --> 01:12:40,875
Jeg vet han var i Dachau,
og døde noen dager etter frigjøringen.
828
01:12:48,333 --> 01:12:50,583
Helga har et hus fullt av sommerfugler
829
01:12:50,666 --> 01:12:55,583
til minne om et dikt hun hørte i leiren,
lest av en venn, Hanush.
830
01:12:56,916 --> 01:13:03,041
Diktet sa: "Det er ingen sommerfugler,
ingen flere sommerfugler i Terezín."
831
01:13:04,916 --> 01:13:10,041
Helgas tegninger gjorde at hun holdt ut,
like mye som skrivingen hjalp Anne.
832
01:13:13,541 --> 01:13:17,166
Jeg husker at jeg en gang leste
historien om en cellist.
833
01:13:17,250 --> 01:13:22,125
Hun sa at hun overlevde,
at hun ikke ble gal,
834
01:13:22,458 --> 01:13:26,666
fordi hun tenkte på musikk.
Hun spilte om og om igjen inni seg.
835
01:13:26,750 --> 01:13:31,708
Det å tenke på en musiker
som holdt fast ved hele repertoaret sitt,
836
01:13:31,791 --> 01:13:36,416
til all musikken hun kunne,
rørte meg virkelig.
837
01:13:37,000 --> 01:13:39,833
TEREZIN FESTNING
TSJEKKIA
838
01:13:39,916 --> 01:13:44,083
Terezín var den største gettoen
da Tsjekkoslovakia ble okkupert,
839
01:13:44,833 --> 01:13:48,583
men det var også venteværelset
til utryddelsesleirene.
840
01:13:49,708 --> 01:13:52,916
Fra alle de okkuperte landene
sendte nazistene
841
01:13:53,000 --> 01:13:56,208
krigsheltene, de ledende intellektuelle,
842
01:13:56,750 --> 01:13:58,958
de lærde, musikerne, skuespillerne...
843
01:14:00,750 --> 01:14:04,541
…berømtheter, jøder og blandede jøder.
844
01:14:09,083 --> 01:14:11,791
Nazistene ville vise verden
845
01:14:11,916 --> 01:14:17,666
at mens tyskerne er i krig
eller blir bombardert,
846
01:14:17,750 --> 01:14:22,083
lever jødene uten frykt i en festningsby
847
01:14:22,166 --> 01:14:26,166
hvor de kan organisere
kulturarrangementer.
848
01:14:26,250 --> 01:14:29,750
Og de viste jøder
som så ut til å leve i himmelen.
849
01:14:40,375 --> 01:14:42,666
De spilte til og med inn en film.
850
01:14:43,083 --> 01:14:47,041
Føreren gir en by til jødene.
851
01:14:47,125 --> 01:14:50,416
De organiserte også
et besøk av Røde Kors,
852
01:14:51,291 --> 01:14:58,291
som dessverre gjorde denne store bløffen,
den gigantiske kamuflasjen, mer troverdig.
853
01:15:07,500 --> 01:15:09,791
Da Helga ble flyttet til Auschwitz,
854
01:15:09,875 --> 01:15:13,000
tok onkelen hennes tegningene
og la dem bak en vegg.
855
01:15:14,083 --> 01:15:15,000
De ble bevart.
856
01:15:16,916 --> 01:15:19,541
Ingen fikk filme
eller ta bilder i leirene.
857
01:15:20,166 --> 01:15:24,250
Men noen små spor av dagliglivet der
dukket opp nå og da,
858
01:15:24,333 --> 01:15:28,291
som disse bildene
tatt i Terezín av en arbeider
859
01:15:28,583 --> 01:15:31,375
som kom utenfra leiren
for å grave en grøft.
860
01:15:42,583 --> 01:15:46,458
Disse bildene viser ei jente
som tar sauene sine ut på beite.
861
01:15:47,250 --> 01:15:50,583
Jenta er Doris Grozdanovičová.
862
01:15:51,291 --> 01:15:53,333
Dette var plikten hennes i leiren.
863
01:15:54,291 --> 01:15:56,541
Hun er nå 93 og bor i Praha.
864
01:15:57,666 --> 01:16:02,000
I sitt hjem har hun
mer enn 1 000 plysjsauer.
865
01:16:02,583 --> 01:16:05,083
De er gaver fra hele verden.
866
01:16:06,208 --> 01:16:11,208
Moren min døde der da hun var 50…
867
01:16:11,958 --> 01:16:13,833
…og hun var syk.
868
01:16:16,166 --> 01:16:21,708
Bestemoren min døde to uker etter ankomst.
869
01:16:21,791 --> 01:16:24,583
Og når det gjelder pappa,
870
01:16:25,041 --> 01:16:29,625
visste jeg at han ble deportert,
871
01:16:29,958 --> 01:16:34,250
men jeg håpet alltid
at han skulle komme tilbake.
872
01:16:38,125 --> 01:16:40,791
Jeg så ham aldri igjen.
873
01:16:46,250 --> 01:16:51,041
Ingenting stopper Doris fra
å gjøre sin pilegrimsreise hver uke
874
01:16:51,125 --> 01:16:53,583
til Terezín for å fortelle historien sin.
875
01:16:54,041 --> 01:16:56,458
En historie om opprør og mot.
876
01:16:57,041 --> 01:17:03,333
Jeg kan bare se for meg Terezín
slik jeg så det som ung jente.
877
01:17:03,750 --> 01:17:10,625
Jeg var der i nesten tre og et halvt år
878
01:17:10,708 --> 01:17:15,916
og feiret fire bursdager der.
879
01:17:16,000 --> 01:17:21,250
Jeg var 16, 17, 18 og 19,
880
01:17:21,500 --> 01:17:27,875
og jeg fikk ikke oppleve
hva det å leve fritt betød.
881
01:17:35,958 --> 01:17:42,750
Det er en sang om Terezín
skrevet av Karel Švenk.
882
01:17:42,833 --> 01:17:45,583
Jeg skal sitere den for deg.
883
01:17:46,000 --> 01:17:48,333
"Alt går om man vil
884
01:17:48,791 --> 01:17:50,958
Sammen holder vi hender
885
01:17:51,375 --> 01:17:55,541
Og på gettoens ruiner
Skal vi le"
886
01:17:56,375 --> 01:18:00,583
Stakkars Karel Švenk lo ikke,
887
01:18:00,916 --> 01:18:03,583
siden han døde under dødsmarsjen.
888
01:18:11,750 --> 01:18:16,166
@KATERINAKAT REISTE TIL AMSTERDAM
I NEDERLAND FRA PARIS I FRANKRIKE
889
01:18:23,041 --> 01:18:25,666
AMSTERDAM, ENDELIG! SÅ MYE LYS!
890
01:18:25,750 --> 01:18:29,708
ANNE, SNART ER JEG I SKJULESTEDET DITT
#FORVENTNING #FØLELSER
891
01:18:31,000 --> 01:18:35,458
Våren 1944,
mens Doris ble alene i Terezín,
892
01:18:35,541 --> 01:18:37,916
redigerer Anne dagboken sin.
893
01:18:38,000 --> 01:18:40,750
Hun gjør rettelser og skriver om.
894
01:18:41,250 --> 01:18:42,500
Hun hørte på radioen
895
01:18:42,583 --> 01:18:46,458
at utdanningsministeren i Nederland,
som var i eksil i London,
896
01:18:46,791 --> 01:18:50,833
lovet at alle vitnesbyrd
om det nederlandske folks lidelser
897
01:18:50,916 --> 01:18:54,125
ville bli publisert når krigen var over.
898
01:18:54,708 --> 01:18:59,125
Anne tror hun kan gjøre arbeidet sitt,
som besto av flere notatbøker,
899
01:18:59,375 --> 01:19:03,166
til en roman,
og hun har en tittel i tankene.
900
01:19:03,625 --> 01:19:07,125
Het Achterhuis,
nederlandsk for "Bakhuset."
901
01:19:12,583 --> 01:19:16,458
Dette er tittelen
Otto Frank beholdt i 1947,
902
01:19:17,041 --> 01:19:22,333
da han etter mye indre uro
bestemte seg for å publisere dagboken.
903
01:19:32,250 --> 01:19:36,625
Anne skrev: "Hvis Gud lar meg leve…
904
01:19:37,708 --> 01:19:39,833
…vil jeg jobbe for menneskeheten.
905
01:19:41,958 --> 01:19:46,041
Så du skjønner, jeg har en viss oppgave."
906
01:20:00,416 --> 01:20:04,958
Da Otto Frank fikk vite at dagboken
var en suksess,
907
01:20:05,875 --> 01:20:08,583
sa han med en gang:
"Dette er ikke min suksess,
908
01:20:08,666 --> 01:20:15,250
men min datters."
Og han ville kjempe mot diskriminering,
909
01:20:15,333 --> 01:20:19,250
mot antisemittisme, i dagbokens ånd,
910
01:20:19,333 --> 01:20:22,958
men også fra sin egen erfaring
som overlevende.
911
01:20:31,500 --> 01:20:37,791
Som tysker har jeg tenkt mye på
om jeg burde føle skyld eller ikke.
912
01:20:37,875 --> 01:20:40,416
Jeg tror jeg har ansvar for
913
01:20:40,500 --> 01:20:44,250
å gi tilbake til mennene
som mistet sin menneskelighet her,
914
01:20:44,333 --> 01:20:47,791
og å kjempe for
at ansiktene deres ikke blir glemt.
915
01:20:48,708 --> 01:20:54,541
Disse skjebnene minner meg om
at det er mye lidelse i verden i dag,
916
01:20:54,958 --> 01:20:58,458
at så mange barn
og voksne fortsatt lider i krigsområder,
917
01:20:58,833 --> 01:21:00,625
og jeg synes det er ufattelig.
918
01:21:01,375 --> 01:21:05,125
Det er så lett å bli et mål for hat
når man er annerledes.
919
01:21:05,625 --> 01:21:08,375
Hvordan kan vi
forsvare menneskerettighetene,
920
01:21:08,458 --> 01:21:14,541
og sørge for at det som skjedde her
i Bergen-Belsen ikke skjer igjen.
921
01:21:15,500 --> 01:21:17,458
Det er fortsatt folk i dag
922
01:21:17,916 --> 01:21:23,125
som anses som verdiløse,
som blir utvist, drept og forvist
923
01:21:24,083 --> 01:21:26,125
bare fordi de ikke blir forstått.
924
01:21:26,958 --> 01:21:29,916
Jeg vil ikke sett på
hvordan en historisk situasjon
925
01:21:30,000 --> 01:21:31,791
hadde utspilt seg i dag,
926
01:21:32,291 --> 01:21:36,416
men jeg vil sammenligne det
med flyktningsituasjonen.
927
01:21:36,833 --> 01:21:41,791
Folk som rømmer fra krig,
fra død, fra trusler.
928
01:21:42,500 --> 01:21:46,416
Det har ikke noe å si om de rømmer
fra nazistene eller noen andre.
929
01:21:46,500 --> 01:21:51,291
Det er fortsatt barn i nød,
det er fortsatt barn som er flyktninger,
930
01:21:51,541 --> 01:21:54,833
på samme måte som Margot
og Anne og alle vennene deres
931
01:21:54,958 --> 01:21:56,541
ble truet på den tiden.
932
01:22:00,458 --> 01:22:04,208
Vi forteller historien vår til unge,
og vi har alltid gjort det,
933
01:22:04,291 --> 01:22:09,333
slik at minnet om holocaust ikke går tapt.
934
01:22:09,541 --> 01:22:14,083
Men i dag begynner det
å føles som en plikt,
935
01:22:14,625 --> 01:22:18,958
for det er for mange mennesker
936
01:22:19,041 --> 01:22:24,125
som ikke aksepterer de som er annerledes
og ser etter et bedre liv her,
937
01:22:24,208 --> 01:22:29,375
og ender opp med å drukne i våre hav.
938
01:22:40,041 --> 01:22:45,708
KJÆRE ANNE, DAGBOKEN DIN, SÅ FULL AV HÅP,
RYSTET MEG, MEN ER EN PÅMINNELSE OM
939
01:22:45,791 --> 01:22:49,541
AT JEG ALDRI MÅ GI OPP
#IKKESEBORT #INGENFORDOMMER
940
01:23:03,958 --> 01:23:06,541
Tirsdag 6. juni 1944.
941
01:23:08,000 --> 01:23:11,750
"Å, Kitty, det beste med invasjonen
942
01:23:11,833 --> 01:23:15,166
er at jeg har på følelsen av
at venner er på vei."
943
01:23:18,416 --> 01:23:21,041
Den dagen, 6. juni 1944
944
01:23:21,125 --> 01:23:24,500
var Anne spent,
og som en ekte reporter
945
01:23:24,583 --> 01:23:26,625
følger hun med på krigsrapportene.
946
01:23:28,000 --> 01:23:34,250
Men jo nærmere slutten på konflikten er,
desto raskere går utryddelsesmaskinen.
947
01:23:35,125 --> 01:23:40,208
Sarah, søstrene Andra og Tatiana,
og også Arianna,
948
01:23:40,666 --> 01:23:43,041
var allerede deportert til Auschwitz…
949
01:23:44,000 --> 01:23:47,541
…mens Helga var i konsentrasjonsleiren
i Freiberg.
950
01:24:35,666 --> 01:24:41,208
Hvis du besøker Anne Frank-huset,
besøker du et tomt hus.
951
01:24:42,083 --> 01:24:47,041
Og det er en tomhet som på et vis
fungerer som et speil for oss.
952
01:24:47,750 --> 01:24:50,541
Vi ser inn i speilet og sier:
"Dette var oss.
953
01:24:51,541 --> 01:24:54,333
Dette var oss,
dette ble gjort av mennesker.
954
01:24:55,208 --> 01:25:02,208
Kanskje ikke engang spesifikke mennesker,
kanskje mennesker som… oss."
955
01:25:13,375 --> 01:25:15,250
Hva ville Anne Frank ha blitt?
956
01:25:16,958 --> 01:25:19,791
Hva ville hun ha skrevet om den verdenen
957
01:25:19,875 --> 01:25:24,333
hvor hun ble vitne til
alt det hun ble vitne til?
958
01:25:24,916 --> 01:25:26,708
Og du sier til deg selv…
959
01:25:28,875 --> 01:25:34,375
…tenk på alt talentet Tyskland ødela…
960
01:25:35,583 --> 01:25:38,541
…ved å utslette alle disse jødiske barna.
961
01:25:40,583 --> 01:25:42,875
Når du dreper barn…
962
01:25:44,333 --> 01:25:46,958
…dreper du uendelige muligheter.
963
01:26:02,458 --> 01:26:05,375
Lørdag 15. juli 1944.
964
01:26:06,583 --> 01:26:07,583
"Kjære Kitty…
965
01:26:08,875 --> 01:26:11,125
…det er vanskelig i tider som dette.
966
01:26:11,708 --> 01:26:16,208
Idealer, drømmer og håp stiger i oss,
967
01:26:16,833 --> 01:26:19,458
for så å bli knust
av den fæle virkeligheten.
968
01:26:20,208 --> 01:26:23,500
Det er rart jeg ikke
har gitt opp alle idealene mine.
969
01:26:23,583 --> 01:26:26,083
De virker så absurde og upraktiske.
970
01:26:28,166 --> 01:26:32,625
Men jeg klamrer meg til dem,
for jeg tror fortsatt, på tross av alt,
971
01:26:33,250 --> 01:26:35,750
at folk er gode innerst inne."
972
01:26:39,833 --> 01:26:45,166
Anne vet det ikke,
men sommeren 1944 blir hennes siste.
973
01:26:46,625 --> 01:26:50,541
12. juni feirer hun 15-årsdagen.
974
01:26:56,833 --> 01:26:59,666
Tirsdag 1. august 1944.
975
01:27:00,791 --> 01:27:01,791
"Kjære Kitty…
976
01:27:02,625 --> 01:27:06,083
…som jeg har sagt mange ganger,
er jeg delt i to.
977
01:27:08,125 --> 01:27:11,625
Den ene siden
inneholder min sprudlende munterhet,
978
01:27:11,791 --> 01:27:15,250
min flåsethet, min livsglede
og fremfor alt
979
01:27:15,333 --> 01:27:18,708
min evne til å sette pris på
det positive ved ting.
980
01:27:21,000 --> 01:27:25,000
Med det mener jeg å ikke se
noe galt i flørting,
981
01:27:25,083 --> 01:27:28,208
et kyss, en omfavnelse, en tullete vits.
982
01:27:29,416 --> 01:27:33,541
Denne siden av meg ligger vanligvis
klar til å overfalle den andre,
983
01:27:34,000 --> 01:27:37,291
som er mye renere, dypere og mer elegant."
984
01:27:43,833 --> 01:27:49,625
Og tirsdag 1. august 1944 skriver hun:
985
01:27:50,708 --> 01:27:55,500
"Når alle begynner å henge over meg,
blir jeg sint, og så trist,
986
01:27:55,958 --> 01:27:58,625
og til slutt vrenger jeg hjertet mitt,
987
01:27:58,708 --> 01:28:02,041
den dårlige siden ut
og den gode siden inn,
988
01:28:02,250 --> 01:28:05,416
og fortsetter å finne en måte
å bli det jeg vil bli,
989
01:28:05,500 --> 01:28:07,166
og hva jeg kunne blitt...
990
01:28:07,791 --> 01:28:10,500
…om det bare ikke var
andre mennesker i verden.
991
01:28:11,208 --> 01:28:14,666
Din, Anne Marie Frank."
992
01:28:24,500 --> 01:28:28,041
Dette er de siste ordene
Anne skrev i dagboken.
993
01:28:29,458 --> 01:28:33,000
Tre dager senere
kom nazistene og kjørte henne vekk…
994
01:28:34,916 --> 01:28:37,583
…og rommet hennes var tomt og stille.
995
01:28:41,208 --> 01:28:46,041
I mer enn 70 år har Annes ord gjort
at millioner av unge mennesker
996
01:28:46,125 --> 01:28:47,750
plutselig har blitt voksne.
997
01:28:48,500 --> 01:28:50,083
De har lært å ikke gi opp.
998
01:28:51,000 --> 01:28:53,041
Anne, ei så livsglad jente,
999
01:28:53,416 --> 01:28:57,375
ble symbolet på grusomhetene
på 1900-tallet.
1000
01:29:06,666 --> 01:29:08,041
Det som skjedde senere…
1001
01:29:08,958 --> 01:29:13,958
…blir fortalt av Helga, Andra,
Tatiana, Sarah og Arianna.
1002
01:29:15,541 --> 01:29:17,708
Parallelle liv som aldri møtes…
1003
01:29:18,875 --> 01:29:22,541
…men som allikevel er så nære
at de nesten rører ved hverandre.
1004
01:29:23,791 --> 01:29:26,666
De gir stafettpinnen videre
til nye generasjoner,
1005
01:29:27,333 --> 01:29:28,958
som drømmer om fremtiden.
1006
01:29:30,583 --> 01:29:33,916
Anne nektet å slutte å huske og håpe.
1007
01:29:34,750 --> 01:29:37,291
I permen på dagboken skrev Anne:
1008
01:29:38,333 --> 01:29:41,041
"Sois gentil et tiens courage."
1009
01:29:42,625 --> 01:29:45,625
"Vær snill og ha mot."
1010
01:34:29,333 --> 01:34:31,333
Tekst: Anette Aardal